Mine 5 siste innlegg på¨Google+

søndag 3. juli 2011

Jeg liker måser!

Svartbak
En eller annen obskur artist (joda, jeg vet hvem) har gitt måsehatet et ansikt. Det kan kanskje tilskrives en irrasjonell frykt for naturen, men jeg heller mest til at forfatteren har behov for noen som kan målbære beskrivelsen av vår egen art. I ettertid kan det se ut som mange har sett muligheten til å få utløp for innestengte følelser og skjelt ut luftens rotter, søppelmåser og jeg vet ikke hva. Og i enkeltes hoder har hatet ført til total mental mørkelegging. Det er nesten som man lurer på om disse menneskene bevisst kjemper en kamp for at vi skal kunne slenge søppel fritt rundt oss uten å ta konsekvensene som følger med dette.

Vel, nok om disse tul****ene! La oss heller konsentrere oss om de gode og artige opplevelsene med måsene - opplevelsene som lar oss skjønne hvor mye disse fuglene betyr for opplevelsen av kystnaturen, og ikke minst intelligensen de besitter.

Håmdforing av gråmåser

I sommer var jeg ute og fisket, og når fiskinga var over gjorde vi som vi ofte gjør: sløyer (renser) fisken ute på havet. Måsene hadde selvfølgelig skjønt at sjansene for et herremåltid var ganske store, og hadde begynt å samle seg rundt båten lenge før sløyinga tok til. Fiskesloa (dvs. innvollene fra fisken) er feit og næringsrik, noe alle måser veit. Slenger man ut disse er det virkelig kamp om smulene. De er så oppsatt på å få tak i godsakene at de til og med kan komme og spise av hånda.


Noen ganger blir de så opptatt av å få revet til seg sin del at de glemmer sikkerhetsmarginene og kommer innenfor rekkevidde slik at man kan få tak i en av dem. Men du får bare tak i én av dem! De andre måsene skjønner kjapt tegninga og trekker seg gjerne flere titalls meter vekk fra båten. Og de husker godt. Enkelte ganger har jeg kommet tilbake til samme fiskeplassen der jeg fanget en måse noen dager tidligere, bare for å oppdage at måsene tydeligvis gjenkjente båten og holdt seg på god avstand, selv om jeg slengte ut rikelige mengder med fiskeslo.


Men noen av de fineste opplevelsene man kan ha med måser er å stå og se på når de ligger og leker seg i sterk vind. Da kan man virkelig få inntrykk av hvor godt de behersker sitt element.


Og hva hadde sommerdagene på kysten vært uten lyden av måsene? I motsetning til alle de som klager over at måsene holder dem våkne i hekketida på våren og sommeren har de motsatt virkning på meg. Disse lydene er som et signal om at nå er det sommer, ferie og all mulig grunn til å slappe av og sette pris på tilværelsen. Jeg sovner gjerne til måsene!

Til sist et eksempel på den iboende nysgjerrigheten og opportunismen hos måsene. Her er det en video av en kar som legger fra seg kameraet sitt, men har oversett måsen som lurer i buskene.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IngenBearbeidelse 3.0 Norge lisens.