Mine 5 siste innlegg på¨Google+

mandag 19. september 2011

Fremmed fugl

Med september kommer høsten. Vi har vært heldige og for det meste blitt tilgodesett med mildt og fint høstvær, og trærne har til nå beholdt den kledelige grønnfargen fra i sommer. Og det er kanskje derfor en eksotisk utseende kar fra Middelhavsområdet plutselig og uventet dukket opp på Trøndelagskysten?

Det dreier seg selvsagt om en fugl - hva ellers, en svarthodesanger. Den ble oppdaget første gang 7. august da den lå storøyd og kanskje ikke så lite skrekkslagen i fangsnettene til Hans Einar Ring i Bjugn, og for den innsatsen ble den belønnet med en blank og fin aluminiumsring på foten. Da Hans på korrekt ringmerkingsmanér lot fuglen fly, etter å ha dokumentert den med en rekke bilder, var den dessverre søkk vekk og ingen forventet å se den igjen. Helt til den dukket opp i nettene på nytt på lørdag! Bjugn ble naturlig nok helgens turmål for fuglekikkere fra det meste av Midt-Norge - inkludert meg!

Svarthodesanger - navnet stemmer fint med utseendet. © Hans Einar Ring
Utpå søndagen innfant jeg meg i ringmerkingsfeltet i Bjugn. Siden noen fuglekolleger hadde vært innom og sett fuglen tidlig på morgenen var jeg ganske sikker på å finne den. Men det skulle vise seg å ikke være så enkelt! Jeg ruslet et par ganger rundt den krattbevokste myra på størrelse med en halv håndballbane der svarthodesangeren har hatt tilhold, men bare vanlige fugler var å se. Jeg bestemte meg for å forandre strategi og stilte meg i stedet opp et sted med utsikt over en del av myra og ventet og lyttet.

Da jeg hadde ventet og lyttet i en drøy halvtime hørte jeg et tjekk fra et kratt et stykke bak meg - og den lyden blir man glad for å høre når man leter etter svarthodesanger! Jeg snek meg så rolig og behersket ned til krattet som det er mulig med 150 i puls. Og akkurat da jeg rundet krattet skvatt det en gråblå fugl opp fra en liten vierbusk fire meter foran meg - og rett inn i et annet kratt. Jeg så fuglen bare i ett sekund, men var likevel 90% sikker på at det var middelhavskompisen. 90% er imidlertid ikke bra nok for en seriøs krysser, så da var det bare å saumfare buskaset fuglen forsvant i så nøye som mulig. Men det viste seg å være nytteløst - fuglen var like søkk vekk som før tjekket.

Etter en stund ankom Frank Grønningsæter fra Molde. Han var selvfølgelig også ute etter svarthodesangeren. Vi avtalte å gå i hvert vårt område å se etter den fåmælte sangeren. Og etter noen minutter hørte jeg jammen et kort tjukk-tjekk-tjekk-tjekk fra et vierkratt! Men uansett hvor mye vi saumfarte buskaset med kikkert var det ingenting å se. Frank hadde imidlertid vært så forutseende å ta med svarthodesangersang (ja, det heter det!) på mobilen sin. Vi kjørte en omgang med lyd og ventet spent. Men det var tyst, lenge...helt til vår sjenerte venn svarte fra et kratt femten meter til venstre for oss. Vi snek oss i retning fuglen og saumfarte buskaset. Etter en kort stund skvatt det en blågrå fugl ut fra krattet og kjapt inn i nærmeste nabokratt. Nok en 90%-observasjon. Så det var på'an igjen. Mer lyd, og vente. Og etter noen minutter svarte den svarthodete - på en annen kant av myra. Og vi dit. Og en blågrå, liten fjærkledt sak skvatt fra ett kratt til et annet. Mer lyd. Vente. Og - ja, du skjønner hvordan den neste timen gikk?

Vi fikk sett den flere ganger, tross alt. Omtrent ett sekund hver gang. Ikke veldig mye å glede to nidkjære fuglekikkere med. Men ved et par anledninger var fuglen så hensynsfull at den fløy litt høyere og til et kratt bortenfor nabokrattet. Da kunne vi faktisk betrakte middelhavsturisten i en uendelighet på tre-fire sekunder! Og med det kunne vi med god samvittighet føre opp svarthodesangeren i krysselistene våre :-)

Svarthodesanger på Nes - © Ståle Prestøy

Svarthodesangeren må komme på førsteplass for de mest vriene fuglene jeg har lett etter, kanskje delt med noen piplerker på Titran og Sula. Men opplevelser av denne sorten får virkelig tiden til å fly, og de drøye tre timene jeg tilbrakte med å vase etter fremmedkaren fra sørligere strøk på en liten, krattbevokst myr i Bjugn føles i etterkant som fem korte minutter.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IngenBearbeidelse 3.0 Norge lisens.