Mine 5 siste innlegg på¨Google+

mandag 3. oktober 2011

Fuglehelg I

Sist helg var det nok en gang duket for fuglehelg på Titran helt sørvest på Frøya. I fjor måtte jeg droppe fuglehelgene på Trøndelagskysten på grunn av at fugleferiekvoten ble brukt på fuglesafari i Sør-Afrika, men nå var det altså heldigvis på tide igjen!

Selv om værmeldingen truet med både kraftig regn og sørvest kuling ble helga svært så fin. Vi fikk da vår andel av regnvær og sol, men heldigvis ble værskiftene posjonert ut slik at det var optimalt for både fuglefangst og observasjon. Nedenfor kan du se et lite klipp som kan gi et lite innblikk i hvordan forholdene var.
Og "kvaliteten" på fuglene var absolutt upåklagelig! Med asiatiske arter som sibirpiplerke, tartarpiplerke, gulbrynsanger og den noe mer østeuropeiske hauksangeren var suksessen allerede sikret. Og når vi hadde den utrolige flaksen å få to sibirpiplerker i nettet samtidig var lykken nesten ikke til å holde ut. Rekk opp hånda den som har hatt par i sibirpiplerker på hånda :-)


Tartarpiplerka var svært nær nettene ved et par anledninger, men den klarte å holde seg på trygg avstand. Men siden vi fikk sett og hørt den godt ved flere anledninger kan jeg ikke klage!

Gulbrynsangeren ble sett hver dag, og på søndags morgen en gikk den endelig i nettet. En liten, grønn og strekete krabat!


Gulbrynsangerens besøk i ringmerkingsbua førte til et oppbud av fotografer, kameraer og tilskuere verdig en hvilken som helst A-kjendis!


Etter at jeg kom hjem på søndag tikket det inn en melding på BMSen (fuglevarslingssystemet vårt) om at det var sett hele åtte gulbrynsangere samtidig i Titran-området. Dette er sannsynligvis den største ansamlingen av gulbrynsangere i Norge gjennom tidene!

Hauksangeren fant veien til nettmaskene på fredag morgen. Egentlig er vel hauksangeren en "semi-bombe" i og med at minst en håndfull førsteårsindivider sees hver høst her i Trøndelag, men den er likevel såpass sjelden gjest at tilfredse smil var å spore hos alle som fikk sett den.


Steinskvetten er en vanlig fugl i Norge, men den har en nær slektning på Grønland som kommer innom på vei sørover om høsten. På grunn av at den "grønlandske fetteren" må fly så mye lenger og er den en størrelse større enn vår steinskvett. Fargemessig er den også ulik vår egen art i og med at den er tydelig rødlig brun på brystet. Slike steinskvetter kan sees langs hele kysten på høsten, men er uansett så stor og flott at den slett ikke skjemte ut selskapet denne helga.


Til slutt er det jo grunn til å understreke at mange av våre egne fugler ikke på noen måte trenger å være så mye mindre prangende enn andre, mer eksotiske gjester. Rødstrupen er en slik en:


Så er det å vente på neste helg. Da er det Sula i Frøya som står for tur. I skrivende stund er det allerede meldt om både blåstjert og dvergfluesnapper...og man kan ikke annet enn glede seg :-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IngenBearbeidelse 3.0 Norge lisens.