Høsttur til Titran

I følge planene skulle forrige uke brukes helt og holdent til fuglekikking og ringmerking på Titran. Men Roar ville ha et ord med i laget. Enden på visa ble at jeg var hjemme igjen allerede tidlig torsdag ettermiddag. Med Roar i ryggen ble det ræserfart hjemover!

Men før rasende Roar reiste kystveien fra Trøndelag til Troms fikk vi heldigvis et par fine dager, der fangstnett kunne henge åpne uten frykt for at de skulle legges flate. Likevel ble det ble smått med nettfangst, og andelen ringmerkede sjeldenheter ble relativt sparsom - for ikke å si dårlig. Men noen av de mindre sjeldne sjeldenhetene viste seg dog fram. Her er de:

Gulbrynsanger

Hauksanger

I tillegg til disse to hadde også en dvergfluesnapper tilhold i noen kratt ute på Stabben. Men den fant vi aldri i nettene.

Som vanlig ble det tilbakelagt en god del kilometer til fots i gressbevokst, myrlendt kystlynghei. Og selv om det var de vanlige fuglene som dominerte der, er det likevel et forfriskende åpent landskap å være i.

Titran-fyret dominerer alltid i horisonten, her bak en gammel slåtteng i morgensol på Kjærvågsund

...jaha? 

Titran-prærien kan romme mye fin trekkfugl - men ikke i år, dessverre

Og enhver prærie med respekt for seg selv må jo ha en ranch, vel?

Vind og saltkóv tar godt for seg på prærien 

Salt, stål og lakk

Kjedelig på fuglefronten var likevel ikke. I terrenget skvatt liryper av Smøla-underarten opp. Havørn seilte jevnlig over (og rypene varslet "gebekk-gebekk" bortover gressengene). Plutselig kunne en kjapp vandrefalk snittflyge mellom de spredte buskene og spre panikk i stærflokkene. Admiraler og gammafly virret rundt og oppsøkte lune, solvendte steder der de kunne få opp kroppstemperaturen. Nok å følge med på, med andre ord!

Admiral

Da jeg var vel hjemme igjen og satte meg ned med bildene fra turen (og Roar huserte videre langs kysten), slo det meg at turen gjerne kan oppsummeres med enstavelsesord som slutter på "ær":

 - Fjær - 

 - Stær - 

 - Bær - 

 - Svær - 

 - Sær - 

 - Nær - 

 - Vær - 

Og helt til slutt benytter jeg anledningen til å føye Titran inn i rekken av parafraser over et kjent fotografi av Ansel Adams :-)

"Moonrise over Titran, Frøya"

En slags oppsummering...