prestoy.org

Det begynner å lysne igjen...

2012-02-26T23:48:00.004+01:00

Etter en drøy bloggepause siden siste innlegg fra julaften er det vel nå på tide å komme med noe nytt igjen ;-) Og siden sist har jeg klart å skade kameraet mitt slik at det har vært på service i flere uker nå. Regner med å ha det tilbake i huset igjen om et par uker. Jeg fikk låne et annet kamera fra Japan Photo slik at det er mulig å få tatt noen bilder, men det skal bli godt å få sitt eget tilbake igjen...

Men det er jo ikke det at jeg ikke har vært utendørs med kameraet i det hele tatt. Jeg har lagt ut noen bilder på Google+ (se http://goo.gl/GU6wo). Nå har dagene heldigvis begynt å bli lange og fine, og det er mer enn nok av dagslys å bruke til fotografering. I de siste par ukene har jeg har brukt mest tid på rene natur- og landskapsbilder, men jeg har også sittet på foringsplasser og opplevd at fuglene har begynt å gi litt mer gass i synginga. Bare det gir jo vårfølelser.

Granmeis på foring i skogen

I dag besøkte jeg Gaulosen litt utpå ettermiddagen for se på forholdene der. Som vanlig hadde det samlet seg en skikkelig kråkeflokk der, sikkert godt over 1000 individer. Men det var landskapet som fristet mest, og det resulterte i blant annet disse bildene:

Gaulosen-turen ble en helt annen opplevelse enn gårsdagens tur, som gikk rundt innsjøen Laugen i Skaun kommune. Om det var ørlite antydning til vår på Gaulosen var det skikkelig vinter litt lenger inn i landet!

M35 uke 4/2012

2012-01-23T00:40:00.003+01:00

Første uke av fotoutfordringen M35 er lagt ut på Google+ :-) Du finner den her!

Fotoprosjekter 2012

2012-01-18T23:12:00.001+01:00

Så er det et nytt år, og for min del melder det da seg alltid et behov for å planlegge litt framover. Det gjelder hvilke fugler og fugleturer jeg har lyst til å konsentrere meg om i løpet av året, og det gjelder også for fotograferingen. Dette innlegget handler om fotoplanene for 2012 - fugleplanene vil komme etterhvert :-)

I fjor hadde jeg et Flickr-prosjekt som het Darwin in 26 Weeks. Målsetningen med prosjektet var å ta de 26 mest brukte termene fra On The Origin of Species av Charles Darwin og gjøre en ukentlig presentasjon på disse. Det gikk bra lenge - veldig lenge, egentlig. Hele 18 uker postet jeg to bilder hver uke, men da sommeren kom og ferien skulle avvikles stoppet det opp. Allikevel er jeg ganske fornøyd med det jeg fikk gjort. Og prosjektet skal ligge uferdig på Flickr.

Og nå er det på'an igjen. Siden jeg ikke klarte å fullføre fjorårets prosjekt har jeg for sikkerhets skyld valgt ut to prosjekter i år! Men jeg er optimistisk siden disse ikke er like krevende som fjorårets Darwin-prosjekt. Der måtte jeg plukke ut sitater som skulle følge bildene og passe på å fotografere ting som skulle samsvare med teksten (jeg skal innrømme at den sammenhengen ble litt tynn noen ganger). Derfor har jeg denne gangen valgt å kjøre prosjekter der jeg ikke trenger å planlegge så mye, men heller fotografere mer impulsivt.

Men en ufravikelig regel har jeg satt for årets prosjekter: natur- og landskapsbilder av den typen jeg vanligvis fotograferer skal ikke være med. Disse blir det nok uansett mer enn nok av ;-) Så - hvilke prosjekter skal jeg jobbe med i år? Her kommer de:

M35 ^*) Jeg har kjøpt meg et nytt objektiv til kameraet. Vel, nytt og nytt...det er en brukt Nikkor 50mm f/2 AI. Gammelt og helmanuelt! Målsetningen er å legge ut minst ett bilde hver uke som er tatt med dette objektivet og kameraet innstilt på M (manuell). Navnet på prosjektet burde vært M50 (Manuell + 50mm) mener du kanskje, men siden objektivet er laget for fullformatkameraer blir det i praksis ca. 72mm på mitt kamera. Derav navnet. Det er lov å bruke eksponeringmåling (TTL), men autofokus er ikke mulig med dette objektivet. Bildene skal bare få en tittel og ikke noe mer. Jeg kommer til å starte med dette prosjektet fra uke 4 (neste uke).

En tilfeldig dag Jeg har laget et Python-skript (aka. dataprogram) som helt tilfeldig velger ut en dag i en måned der jeg skal dokumentere så mye som mulig av det jeg gjør. Skriptet sender meg en epost klokka 20 kvelden før den utvalgte dagen. Bildene kan tas med hvilket utstyr som helst: mobil, kompaktkamera eller full DSLR-pakke. Det første innlegget kommer i løpet av en februar en gang... ;-)

Begge prosjektene skal ha sitt "hjem" i et album på Google+, og eventuelt tekstlig innhold vil være på engelsk. Men jeg kommer nok til å informere både her på bloggen, Facebook og Twitter når det kommer nytt innhold i disse albumene.

Da er det bare å brette opp ermene...

* Objektivet jeg skulle bruke til prosjektet viste seg å fungere dårlig med min Nikon D7000, og derfor må jeg gjøre noen endringer på prosjektet. Kameraet skal fremdeles stå på M for manuell, men jeg endrer brenvidden til 35mm, som er normalbrennvidden for mitt kamera. For de som ikke vet hva normalbrennvidden er så tilsvarer det en linse med en synssektor som omtrentlig tilsvarer øyets synssektor. Jeg har store planer om å skaffe meg Nikons 35mm F1.8G AF-S, og da blir det utelukkende dette objektivet som skal brukes til prosjektet. Inntil da må min 16-85mm F3.5-5.6G innstilt på 35mm gjøre nytten...

Hold orden på bildesamlingen din med Linux

2012-01-04T15:23:00.001+01:00

Jeg har lenge brukt Linux (les: Ubuntu) som OS på min pc. Og jeg bruker utelukkende Linux-programmer til å få arbeidet gjort, om det så er dokumentskriving, programmering, nettbruk - eller for å ordne fotosamlinga og redigere bilder. Jeg synes det har manglet gode, norske artikler som gir anbefalinger om hvilke fotoverktøy i Linux som duger til arbeidet medfotosamlingen. Dette innlegget er mitt forsøk på å rette på denne tilstanden.

Les mer

Da er jula kommet til Trondheim også...

2011-12-24T11:01:00.000+01:00

Mye ståk og styr med å få alt klart til julfeiringen hos oss har ført til lite oppdateringer på bloggen i det siste. Men i romjula håper jeg igjen det vil bli tid til noen (etterlengtede!) friske timer utendørs på jakt etter julefugler og julemotiv.

Forhåpentligvis får jeg da litt stoff til å oppdatere bloggen min igjen. Inntil den tid kommer vil jeg ønske deg en

god jul!

Og husk at også kakesmuler er god fuglemat ;-)

Da er 5000 passert :-)

2011-11-29T17:23:00.001+01:00

Her om dagen passerte telleren på denne bloggen 5000 besøkende. Men dessverre var ikke det et reelt tall, noe jeg beskrev i et blogginnlegg. Jeg bestemte meg derfor å utsette 5000-feiringa til telleren bikket over 5500 - og det har den gjort nå :-) Jeg sender en stor takk til alle som har vært innom og lest, det er artig og inspirerende å se at det folk finner det interessant å bruke litt tid her en gang imellom.

Det har jo blitt samlet litt statistikk om besøkene jeg har hatt opp gjennom årene, og her et lite utvalg av disse. Et lite tilbakeblikk på bildene i bloggen viser at siden jeg skrev første innlegg den 2. mai 2006 har jeg brukt tre fotoapparater: Nikon P80, Canon Powershot SX10 og Nikon D7000.

Her er en oversikt over hvilke land de forskjellige besøkerne her har kommet fra.

Land	Antall
Norge	3 328
USA	1 366
Japan	127
Danmark	98
Russland	86
Storbritannia	57
Tyskland	46
Finland	40
Nederland	26
Sverige	26

Hvem disse besøkende fra Japan og Russland er aner jeg faktisk ikke. Det kan dreie seg om indekseringsroboter og da er det jo ikke ordentlige besøkende. Men hvis det skulle være noen virkelige mennesker bak besøkene fra disse landene hadde det vært svært fint med en liten hilsen i kommentarfeltet!

Og her er fordelingen av internett-browsere som har blitt brukt til å besøke bloggen. Dette ser normalt ut, men andelen Chrome og Firefox har absolutt vokst det siste året.

Selv om natur og spesielt fugler er et hovedtema for denne bloggen så handler faktisk ingen av de fire mest leste innleggene om fugl! Derimot handler de om mat; julekaker og Coq au Vin (joda - det er jo fugl, men det teller ikke). Og til slutt...norske sommerfuglnavn! Og hvorfor den er av de mest besøkte aner jeg virkelig ikke.

Det er artig å legge merke til at turmarsjen Bodø-Fauske Arild og jeg gikk ble besøkt hele 271 ganger den dagen vi ruslet. Virkelig artig :-)

To opp og en ned

2011-11-26T13:50:00.001+01:00

Siste del av forrige uke tegnet til å bli i overkant kjedsom, i og med at jeg måtte være hjemme på grunn av sår hals og bihuler fulle av...ja, akkurat! Selv om høstdagene er veldig milde for tida førte naturlig nok helsetilstanden til at det ikke ble sjanser til fototurer utendørs. Det ble å kikke ut av stuevinduet og vente på at noe dukket opp. Og heldigvis dukket det opp et par soloppganger og en solnedgang som var verdt å jobbe litt med.

Da sola stod opp på onsdag var det skyfri himmel, og da sola klatret over åskammen i sørøst ble store deler av himmelen farget gul. Sollyset ble filtrert gjennom de nakne oretrærne som vokser langs åstoppen ----

Torsdagens soloppgang var ikke mindre slående! Et lavt og vidstrakt skydekke kom inn fra vest og truet med å kvele lyset før sola greide å karre seg over åskammen. Men før dette skjedde fikk sollyset anledning til å briljere i noen minutter, og jeg løp etter kameraet. Fem minutter senere var det nesten mørkt og regndråpene begynte å falle.

Innimellom soloppgangene var det selvfølgelig en solnedgang også. I tretiden på ettermiddagen (nesten seks timer etter soloppgang) forsvant den igjen bak grantrærne i sørvest og noen lette skyer som var spredt utover himmelen.

Om en liten måned (22. desember) kan vi oppleve årets korteste da. Da står sola opp kl. 10.04 og går ned 14.29. Selv om det nok kan bli flotte fotoforhold også her i Trondheim på denne tiden av året kan starten av mørketida nord i landet være helt spesiell, noe du kan se på disse bildene fra Varangerfjorden tatt av Bjarne Riesto.

En liten milepæl...

2011-11-21T13:19:00.001+01:00

I høst har det vært ganske mye besøk på bloggen min. Faktisk såpass mye at jeg i forrige uke begynte å nærme meg 5000 besøkende totalt. Og i den forbindelse tenkte jeg at jeg skulle lage et lite jubileumsinnlegg her.

Men tilfeldighetene spilte meg et aldri så lite puss, fordi i slutten av forrige uke ble bloggen min utsatt for et angrep av det som kalles referrer spamming. Det som skjedde var at et robot-program på nettet automatisk gjør masse falske oppslag på hjemmesiden min, så plutselig skvatt antall besøkende opp med 500 besøk og endte på godt over 5000! Og disse "beinlausene" kan ikke fjernes fra loggen heller.

Jeg ble tatt litt på senga (for å si det mildt) og fikk ikke tid til å forberede jubileumsinnlegget mitt slik jeg hadde tenkt. Derfor må denne eposten være en aldri så liten markering av at 5000 besøkende er passert, selv om dette tallet ikke er helt reelt. Og så planlegger jeg videre med å lage et jubileumsinnlegg til jeg passerer 5500 besøkende...

Isabellasteinskvett på 63,57°N

2011-11-16T09:24:00.001+01:00

Forrige onsdag dukket det opp en melding på BMS, fuglevarslings-appen: en isabellasteinskvett var oppdaget på øya Tautra på Frosta! Det er den første observasjonen av isabellasteinskvett i Trøndelag, og kanskje den nordligste i det hele tatt? Siden Tautra bare er en liten halvannen times kjøring hjemmefra skulle steinskvetten absolutt være innenfor rekkevidde. Men på grunn av at dagene nå begynner å bli korte hadde jeg ikke mulighet til å komme meg dit den dagen fuglen ble oppdaget. Og ikke nok med det: torsdagen skulle jeg reise til Bodø for å tilbringe en langhelg der!

Jeg sjekket BMSen jevnlig gjennom helga, og det tikket daglig inn bekreftelser på at fuglen holdt seg i samme område. Og håpet mitt om at fuglen ville være der over helga ble stadig sterkere. Da jeg gikk på flyet i Bodø på søndag ettermiddag kom det inn enda et BMS-varsel om at fuglen fremdeles var på plass, og da bestemte jeg meg for å legge turen dit neste dag.

Natt til mandag var det vind og regn, noe som styrket håpet mitt om at fuglen i hvert fall ikke kom til å trekke vekk den natten. Så på morgenen pakket jeg sakene mine og la avgårde i retning Tautra. Isabella-stedet var en fem minutters gåtur fra parkeringsplassen, og da jeg endelig var framme tok det meg bare et par minutter å finne isabellaen. Den lette etter mat midt i en flokk med kyr, men da jeg kom for nær tok den til vingene i retning en granplanting ikke så langt unna. Da den hadde fått satt seg til under et grantre virket det som om den ble litt roligere, og jeg fikk sett den godt og lenge. Jeg klarte til og med å få et par brukbare bilder.

Dessverre så isabellasteinskvetten litt pjusk ut. Fjærdrakten var oppblåst hele tiden, noe som betyr at den strevde med å holde på varmen. I tillegg hadde den en "kul" på halsen og så ut som den hele tiden prøvde å svelge noe. Det kom to fuglekikker-kolleger til etterhvert og det ble diskutert om den kunne ha en parasitt i svelget som forårsaket den stadige svelgingen. Selv om den tydeligvis hadde problemer med fordøyelsen så jeg at den flere ganger plukket insekter fra marken som den tydeligvis klarte å få ned. Men med så mange problemer ser nok framtiden ikke spesielt lys ut får vår beige, lille venn. Den vil nok dø så snart været blir litt mer vinterlig.

Området på Tautra der isabellasteinskvetten holdt seg

Men selv om isabellasteinskvetten nok ikke vil overleve lenge så er Tautra og havområdet rundt et livgivende område for andre fugler om vinteren. Det er fordi det mange steder er ganske grunt og god produksjon av småfisk, skjell og bløtdyr på bunnen. Dette kommer til stor nytte for flokker av spesielt ærfugl og andre dykkender. Også lommer og dykkere trives godt her. Dette fikk jeg en påminnelse om da jeg på vei hjemover oppdaget en smålom som lå like ved moloen som forbinder Tautra med fastlandet.

Smålom i overgang til vinterdrakt

Hårete skyer

2011-11-06T20:02:00.004+01:00

I rekken av fine høstmorgener i forrige uke tok denne skyformasjon tok denne kaka! De "hårete halene" som henger under skyene er snø - en påminnelse om at vinteren ikke er langt unna. Men på grunn av at det ligger et mildt luftlag nede mot bakken fordamper heldigvis snøen på vei ned, og her nede merker vi altså ingenting :-)

Det er lov til å håpe at det kan være slik i noen uker til...

Gode dager

2011-11-04T09:24:00.000+01:00

Det drar seg til mot vinter. Og når dagene blir kortere er det også tid for å fylle opp foringsautomatene i hagen. Nå henger de der, klar for daglig servering til alle fjærkre som måtte ha behov for påfyll av energi.

Sidensvansen har begynt på sin vinterlige beiterunde i Nord-Europa og har vært her noen uker allerede. Det er ikke et veldig bra rognebærår så sidensvansflokkene er relativt begrenset i størrelse. Det er ennå en del hager der det fremdeles er bær på noen busker, men det ligger ikke an til at sidensvansen blir værende så veldig lenge i år. Jeg har planer om å legge ut noen epler i hagen og se om sidensvansen vil finne fram til disse...men sannsynligvis finner rådyrene dem først.

En av dem som var raskest på plass i hagen i høst var denne flaggspetten. Den henger på de store meisebollene i lange perioder og er tydelig fornøyd med serveringen. Jeg skal supplere med en foringasutomat med nøtter også, noe som har vist seg å være en favoritt for flaggspetten tidligere.

Det er fint med store og iøyenfallende fugler på hageforinga, men det er meisene som virkelig lager liv. Flaggspetten og sidensvansene er litt fra og til, men meisen kan man stole på lager liv og røre. Siden de både er fargerike, livlige og villig kvitrer i vei er det nesten vårstemning i hagen ved soloppgang.

Men hva betyr egentlig for fuglene i nabolaget at det finnes en godt holdt fugleforing i hagen vår? Vil fuglene som bruker den jevnlig ha bedre sjanse til å overleve vinteren enn de som bor ute i skogen? Og vil det bety at de blir bedre rustet til gjennomføre hekking neste vår? Det er mange spørsmål som kan stilles, men det er et omfattende og vanskelig prosjekt å få svar på disse. I dag la Dansk Ornitologisk Forening ut en artikkel om dette, og konklusjonen deres var at "fuglefodring" i alle fall er godt for mennesker - og det er mer enn godt nok for meg :-)

Gull alt som glimrer

2011-10-25T10:31:00.000+02:00

Sola går ned før middag i disse dagene. Den lave sola lager et gyllent lys som får selv de kjedeligste, uttørkede gresstuene til å lyse i gull-aktige farger. Og når bladene som ennå henger på trærne har blitt frarøvet siste rest av klorofyll og skinner i alle nyanser mellom gult og rødt, da trer virkelig de fine høstfargene fram.

Ryllik i gresseng

Det er faktisk flere planter som ennå står med friske blomster. Rylliken er gjerne en av dem som kan blomstre på høsten, men vanligvis vil noen friske frostnetter ha forvandlet disse til brune og inntørkede rester såpass langt ut på året.

Strå på gullseng

En hekk i lav ettermiddagssol blir rene gullsenga for et enslig strå i veikanten. Et uskyldig og vakkert motiv synes du kanskje? Men legg merke til de svarte "utvekstene" på enkelte av frøene. Dette er meldrøye - en sopp som vokser på gamle strå og kornaks på høsten og som er ganske så skumle å få i seg.

Noen klamrer seg ennå fast

Selv om det har vært noen dager med skikkelig høstkuling her inne i Trondheimsfjorden henger det ennå igjen noen blader på trærne. Det er nok ikke lenge før de er borte...

En uheldig fugl

2011-10-18T22:06:00.002+02:00

Høsttrekket er vanligvis en handling som skal bidra til at et størst mulig antall individer overlever den strevsomme vinteren. Men å trekke er en farefull handling som like gjerne kan gå alvorlig galt for mange.

En liten påminnelse om at høsttrekket like gjerne kan forkorte som forlenge levetiden fikk jeg søndagsmorgenen på Sula. Under en av telefonkablene som er strukket mellom husene lå denne stæren. Den hadde nok flydd på kabelen på morgenen, for den var ennå varm da jeg fant den. Det er ingen førstegangstrekker, men en voksen hunn som sannsynligvis har klart å gjennomføre trekket før. Man kan finne alder ved å vurdere spissingen på stjærtfjær og formen på de hvite flekkene på hals, bryst og side (det lærer man som ringmerker).

Spesielt førstgangstrekkere har mye nytt og ukjent foran seg, og dødeligheten det første leveåret er meget høyt. Men denne gangen gikk det altså galt for en voksen og sannsynligvis erfaren stær-dame.

Utfordringen

2011-10-17T00:37:00.002+02:00

Med høsten kommer vinterens korte og tause dager nærmere. Naturen går i dvale, sies det. Lerketrærne beskytter sin viktigste bestanddel, klorofyllet, ved å trekke det ned i røttene. Trygt bevart under bakken er dette nesten magiske stoffet klar til å gjenbrukes, og treet kan strekke seg enda nærmere lyset neste sommer.

Sommerens milde dager og netter med overflod av mat er et tilbakelagt kapittel. Det som ikke er fortært nå blir næring for neste års blåbæravling. Men et enslig blåbær kan være verdt sin vekt i gull for en sulten mus under snøen.

For de minste skogboerne er høsten og vinteren ingen dvaleperiode, men tvert imot den virkelig strevsomme perioden som avgjør hvem som skal få se neste vår og sommer. Den daglige matjakten for å fylle på nok næring til at man overlever natten er det eneste som gjelder. Hvert sekund må brukes på å plukke ørsmå insekter fra greiner og granbar. Fuglekongen har en kroppsstørrelse omtrent som en litt stor drue, men mange klarer likevel å overvintre i våre vinterkalde barskoger.

Men høsten er også tiden for å finne fuglekonger langs kysten på vei sørover. Mange av årets ungfugler satser på å komme seg til mildere områder med håp om at det vil gjøre sjansen større for å få oppleve neste vår.

Fuglehelg II

2011-10-10T23:33:00.000+02:00

Så ble det Sula sin tur sist helg, da. Denne lille øya ute mot storhavet har bidratt til nyoppdagelser på fuglefronten både på trøndersk og nasjonalt nivå. Storslagne funn av mestersanger (den het sultansanger da den ble oppdaget), blåstjert og andre godbiter er velkjent for fugleinteresserte trøndere. Selv om jakten på nye og ekslusive "kryss" er viktig for mange er det også andre kvaliteter ved Sula-oppholdene. Spesielt de timelange Mattis-"turneringene" hver kveld er etterhvert blitt legendariske!

En solid mengde ornitologisk kompetanse er samlet for å fortære lokale lørdagsvafler

Men tross alt er det jo fuglene som lokker oss hit. Denne helga var det meldt vekslende vær...veldig vekslende vær, egentlig. På fredag var det opp i vestlig liten kuling med noen regnbyger, perfekt for havfugl.

Regnbyge på vei inn fra vest

Krykkje

Faktisk så perfekt at trekket av sjøfugl var det mest tallrike jeg noen gang hadde sett. Havsuler og krykkjer suste forbi som en bisverm på vei til den nye bikuben. Ut fra konservative beregning av gjennomsnittsantall over kortere tidsrom kom vi til at antall havsuler som passerte forbi Sula på fredagen var minst 2500, mens antallet krykkjer måtte være godt over 10000! I tillegg var det et 20-talls joer av ulike varianter. Virkelig et fantastisk skue! Jeg har aldri sett etlignende trekk av havfugl, og det blir vel lenge til neste gang.

På land var det gulbrynsangerne som dominerte på fredagen. Disse har blitt observert i såpass store antall på trøndelagskysten i løpet av høsten at de nesten var å regne som vanlige.

Gulbrynsanger sikter på et insekt under et blad

Lørdag var en flott dag med sol, delvis skyet, opphold og en lett nordlig bris. Og denne dagen ble ikke bare flott værmessig, men også helt på topp når det gjelder kvaliteten på fuglene. De sedvanlige gulbrynsangerne ble meldt tidlig på morgenen sammen med trostene. En rosenfink (uten rosenfarge) fikk adrenalinet til å stige litt, men det skulle nå nye høyder da Torgeir og Jørgen meldte en fuglekongesanger i en hage. I løpet av minutter var hele sulagjengen på plass med det vi kunne stille av kameraer og optiske hjelpemidler for å beskue vidunderet på nært hold. Nå er det slik at fuglekongesangeren er en ganske rastløs liten krabat, og i tillegg var den ikke spesielt glad for publikum under matsøket. Derfor ble det vanskelig å få gode bilder av den, men ett ble da greit nok.

Fuglekongesanger i formiddagssol

Seint på ettermiddagen gikk adrenalinnivået i været igjen da Knut og jeg oppdaget en vierspurv i en hage i utkanten av bebyggelsen. Den forsvant imidlertid ned i et stort sumpområde og ble borte for oss, så det ble ikke mange bilder av den - dessverre!

På vei hjemover etter mislykket søk etter vierspurv.

Søndag slo det til igjen med opp til liten kuling og regn fra østlig kant, noe som gjorde forholdene for fuglekikking så dårlige at vi tok en tidligere ferge fra Sula enn planlagt. Men regnværet klarte heldigvis ikke å forringe kvaliteten på soloppgangene og solnedgangene vi fikk gleden av å oppleve i løpet av helga.

Solnedgangen på lørdag...

...og soloppgangen på søndag

Fuglehelg I

2011-10-03T22:07:00.000+02:00

Sist helg var det nok en gang duket for fuglehelg på Titran helt sørvest på Frøya. I fjor måtte jeg droppe fuglehelgene på Trøndelagskysten på grunn av at fugleferiekvoten ble brukt på fuglesafari i Sør-Afrika, men nå var det altså heldigvis på tide igjen!

Selv om værmeldingen truet med både kraftig regn og sørvest kuling ble helga svært så fin. Vi fikk da vår andel av regnvær og sol, men heldigvis ble værskiftene posjonert ut slik at det var optimalt for både fuglefangst og observasjon. Nedenfor kan du se et lite klipp som kan gi et lite innblikk i hvordan forholdene var.

Og "kvaliteten" på fuglene var absolutt upåklagelig! Med asiatiske arter som sibirpiplerke, tartarpiplerke, gulbrynsanger og den noe mer østeuropeiske hauksangeren var suksessen allerede sikret. Og når vi hadde den utrolige flaksen å få to sibirpiplerker i nettet samtidig var lykken nesten ikke til å holde ut. Rekk opp hånda den som har hatt par i sibirpiplerker på hånda :-)

Tartarpiplerka var svært nær nettene ved et par anledninger, men den klarte å holde seg på trygg avstand. Men siden vi fikk sett og hørt den godt ved flere anledninger kan jeg ikke klage!

Gulbrynsangeren ble sett hver dag, og på søndags morgen en gikk den endelig i nettet. En liten, grønn og strekete krabat!

Gulbrynsangerens besøk i ringmerkingsbua førte til et oppbud av fotografer, kameraer og tilskuere verdig en hvilken som helst A-kjendis!

Etter at jeg kom hjem på søndag tikket det inn en melding på BMSen (fuglevarslingssystemet vårt) om at det var sett hele åtte gulbrynsangere samtidig i Titran-området. Dette er sannsynligvis den største ansamlingen av gulbrynsangere i Norge gjennom tidene!

Hauksangeren fant veien til nettmaskene på fredag morgen. Egentlig er vel hauksangeren en "semi-bombe" i og med at minst en håndfull førsteårsindivider sees hver høst her i Trøndelag, men den er likevel såpass sjelden gjest at tilfredse smil var å spore hos alle som fikk sett den.

Steinskvetten er en vanlig fugl i Norge, men den har en nær slektning på Grønland som kommer innom på vei sørover om høsten. På grunn av at den "grønlandske fetteren" må fly så mye lenger og er den en størrelse større enn vår steinskvett. Fargemessig er den også ulik vår egen art i og med at den er tydelig rødlig brun på brystet. Slike steinskvetter kan sees langs hele kysten på høsten, men er uansett så stor og flott at den slett ikke skjemte ut selskapet denne helga.

Til slutt er det jo grunn til å understreke at mange av våre egne fugler ikke på noen måte trenger å være så mye mindre prangende enn andre, mer eksotiske gjester. Rødstrupen er en slik en:

Så er det å vente på neste helg. Da er det Sula i Frøya som står for tur. I skrivende stund er det allerede meldt om både blåstjert og dvergfluesnapper...og man kan ikke annet enn glede seg :-)

Fremmed fugl

2011-09-19T20:09:00.000+02:00

Med september kommer høsten. Vi har vært heldige og for det meste blitt tilgodesett med mildt og fint høstvær, og trærne har til nå beholdt den kledelige grønnfargen fra i sommer. Og det er kanskje derfor en eksotisk utseende kar fra Middelhavsområdet plutselig og uventet dukket opp på Trøndelagskysten?

Det dreier seg selvsagt om en fugl - hva ellers, en svarthodesanger. Den ble oppdaget første gang 7. august da den lå storøyd og kanskje ikke så lite skrekkslagen i fangsnettene til Hans Einar Ring i Bjugn, og for den innsatsen ble den belønnet med en blank og fin aluminiumsring på foten. Da Hans på korrekt ringmerkingsmanér lot fuglen fly, etter å ha dokumentert den med en rekke bilder, var den dessverre søkk vekk og ingen forventet å se den igjen. Helt til den dukket opp i nettene på nytt på lørdag! Bjugn ble naturlig nok helgens turmål for fuglekikkere fra det meste av Midt-Norge - inkludert meg!

Svarthodesanger - navnet stemmer fint med utseendet. © Hans Einar Ring

Utpå søndagen innfant jeg meg i ringmerkingsfeltet i Bjugn. Siden noen fuglekolleger hadde vært innom og sett fuglen tidlig på morgenen var jeg ganske sikker på å finne den. Men det skulle vise seg å ikke være så enkelt! Jeg ruslet et par ganger rundt den krattbevokste myra på størrelse med en halv håndballbane der svarthodesangeren har hatt tilhold, men bare vanlige fugler var å se. Jeg bestemte meg for å forandre strategi og stilte meg i stedet opp et sted med utsikt over en del av myra og ventet og lyttet.

Da jeg hadde ventet og lyttet i en drøy halvtime hørte jeg et tjekk fra et kratt et stykke bak meg - og den lyden blir man glad for å høre når man leter etter svarthodesanger! Jeg snek meg så rolig og behersket ned til krattet som det er mulig med 150 i puls. Og akkurat da jeg rundet krattet skvatt det en gråblå fugl opp fra en liten vierbusk fire meter foran meg - og rett inn i et annet kratt. Jeg så fuglen bare i ett sekund, men var likevel 90% sikker på at det var middelhavskompisen. 90% er imidlertid ikke bra nok for en seriøs krysser, så da var det bare å saumfare buskaset fuglen forsvant i så nøye som mulig. Men det viste seg å være nytteløst - fuglen var like søkk vekk som før tjekket.

Etter en stund ankom Frank Grønningsæter fra Molde. Han var selvfølgelig også ute etter svarthodesangeren. Vi avtalte å gå i hvert vårt område å se etter den fåmælte sangeren. Og etter noen minutter hørte jeg jammen et kort tjukk-tjekk-tjekk-tjekk fra et vierkratt! Men uansett hvor mye vi saumfarte buskaset med kikkert var det ingenting å se. Frank hadde imidlertid vært så forutseende å ta med svarthodesangersang (ja, det heter det!) på mobilen sin. Vi kjørte en omgang med lyd og ventet spent. Men det var tyst, lenge...helt til vår sjenerte venn svarte fra et kratt femten meter til venstre for oss. Vi snek oss i retning fuglen og saumfarte buskaset. Etter en kort stund skvatt det en blågrå fugl ut fra krattet og kjapt inn i nærmeste nabokratt. Nok en 90%-observasjon. Så det var på'an igjen. Mer lyd, og vente. Og etter noen minutter svarte den svarthodete - på en annen kant av myra. Og vi dit. Og en blågrå, liten fjærkledt sak skvatt fra ett kratt til et annet. Mer lyd. Vente. Og - ja, du skjønner hvordan den neste timen gikk?

Vi fikk sett den flere ganger, tross alt. Omtrent ett sekund hver gang. Ikke veldig mye å glede to nidkjære fuglekikkere med. Men ved et par anledninger var fuglen så hensynsfull at den fløy litt høyere og til et kratt bortenfor nabokrattet. Da kunne vi faktisk betrakte middelhavsturisten i en uendelighet på tre-fire sekunder! Og med det kunne vi med god samvittighet føre opp svarthodesangeren i krysselistene våre :-)

Svarthodesanger på Nes - © Ståle Prestøy

Svarthodesangeren må komme på førsteplass for de mest vriene fuglene jeg har lett etter, kanskje delt med noen piplerker på Titran og Sula. Men opplevelser av denne sorten får virkelig tiden til å fly, og de drøye tre timene jeg tilbrakte med å vase etter fremmedkaren fra sørligere strøk på en liten, krattbevokst myr i Bjugn føles i etterkant som fem korte minutter.

Høsttur til Ørland

2011-09-11T22:35:00.000+02:00

I dag var jeg på fuggeltur til Ørland. Det var som ventet mange fugler å se, både når det gjelder antall arter og individer. Men Ørland er Ørland - det er langt bort til fuglene ytterst i fjæra og et skarve 450mm objektiv strekker slett ikke til for å få bilder av dem. Men heldigvis var vi så heldige å ha et flott himmel og dramatisk lyssetting, så da ble det bilder av det i stedet.

Merkelige tider...

2011-09-06T17:40:00.000+02:00

I sommer har jeg jobbet litt med en utfording som den kjente og respekterte naturfotografen Terje Hellesø kom med i bloggen sin tidligere i sommer. Terje Hellesø er opphavet til begrepet "det personlige naturbildet" - det vil kort sagt si at man må prøve å vise seg selv gjennom sine naturbilder. Utfordringen han presenterte lød som følger:

"Publiser 1-5 naturbilder tatt i perioden 15.7-31.8 på bloggen din med temaet 'Vem är jag?'."

Jeg har hatt denne utfordringen i bakhodet på de mange turene i sommer. Da jeg sist søndag hadde plukket ut bildene jeg ønsket å besvare utfordringen med og laget ferdig blogginnlegget sprang bomben:

Terje Hellesø innrømmet å ha redigert mange av sine naturbilder ved å legge til andres bilder av gaupe og andre dyr (se fotografi.no og fotosidan.se).

Det er i og for seg ikke galt verken å legge til eller fjerne dyr eller andre elementer fra naturbilder, men da må man opplyse om dette - spesielt hvis bildene er forsøk på å dokumentere. Det finnes mange negative aspekter ved det han har gjort, men jeg kommer ikke til å diskutere dette her (det finnes nok av slike diskusjoner, blant annet på foto.no). Det eneste jeg vil si er at han har gjort noe ubegripelig dumt som ikke svarer til de forventningene jeg og de fleste andre naturfotointeresserte har hatt til ham.

Men, når dette er sagt må det jo også understrekes at det er få andre naturfotografer i Norden som har brakt naturfotografiet videre på en slik måte som Terje Hellesø har gjort. Han har inspirert og vist at det finnes andre måter å ta naturfoto på enn det mange forbinder med denne genren. Naturfoto blir ofte assossiert med sylskarpe fugleportretter i morgen- eller kveldssol der man ser hver eneste fjær...eller storslagne landskapsbilder med uendelig dybdeskarphet...eller naturromantiske skildringer som flyter over av nasjonalromantikk og patos.

Nå mener jeg ikke at slike bilder er dårlig naturfotografi, for det er de absolutt ikke - noe som vises i naturbildene på http://500px.com/popular?only=Nature og andre populære fotosider. Men det har ofte blitt malen på hva et godt naturfoto er. Terje Hellesø viste at man også kan skape gode naturbilder ved å ta bilder i granskogen av rådyr og rev med uvanlig komposisjon og lys. Andre aspekt ved naturfotofilosofien hans er å legge vekt på arten i sine naturlige omgivelser i stedet for å komme så nært dyret som mulig og isolere det fra sine omgivelser. Med disse og andre ideer om naturfoto har han inspirert mange andre, blant annet meg. Jeg håper derfor at han og hans Malin klarer seg gjennom den tøffe tiden framover og kommer tilbake til naturfotomiljøet når tiden er inne.

Denne kjedelige saken minner meg om Sverre M. Fjeldstad, en annen naturfotograf og personlighet som inspirerte mange og som dessverre ble "ekskludert" fra naturfotomiljøet for godt etter å ha vært uredelig med opphavet til noen få av sine mange fotografier. Jeg håper at naturfotomiljøet denne gangen kan vise seg fra en annen side og bidra til at Terje Hellesø ikke lider samme skjebne.

Så, hva med bildene jeg tok for å besvare utfordingen fra Terje Hellesø? Du finner dem nedenfor (klikk på bildene for å se større utgaver). Jeg har ikke tenkt å kommentere bildene, men la de som har lyst og behov for det tolke bildene helt fritt. Og kanskje kjenner noen igjen meg i dem ;-)

Stæmningsbilder

2011-08-24T17:53:00.001+02:00

Her er noen stemningsbilder fra Helligvær i sommer. Og jeg må nok innrømme at jeg har krydret stemningen med litt kreativ redigering ("pseudo-HDR"/"single RAW HDR"). Siden jeg er nybegynner i denne kunsten er altså de første brukbare resultatene jeg har fått til. Men får jeg øvd litt mer kan jeg forhåpentligvis få til noen slagkraftige effekter ut fra godt råmateriale.

For de teknisk interesserte har jeg brukt disse programmene i prosessen (alle er fritt tilgjengelige):

RawTherapee til å studere RAW-filene og eventuelt gjøre små justeringer.
Luminance HDR (tidl. Qtpfsgui) til "tone mapping" (Fattal) og lagring til JPEG
Gimp til justering av JPEG-fila, feks. oppretting, fargetoner, fjerning av støy, beskjæring og skalering.

Fjelltur

2011-08-17T00:27:00.002+02:00

Mont Ventoux er det høyeste fjellet i Provence med sine 1909 meter. Det stikker opp fra et ganske flatt landskap (Rhone-dalen og omegn) og kan sees flere titalls mil unna. Og det er lett tilgjengelig. Faktisk kan man kjøre helt opp på toppen. Vi tok turen i dag i et strålende og nesten skyfritt sommervær - her kan du se ruta vi kjørte.

På toppen av fjellet er det et observatorie (med mer, som du skal få se). Sørsiden av toppen er dekket av store områder med forvitret sandstein, noe som gjør at det ser ut som toppen er snødekket. Men snødekket ligger bare i perioden oktober-april.

Utsikten fra toppen er formidabel. På klare dager ser man helt til Camargue ved Middelhavskysten (vest for Marseille). I Tour de France er etappen opp og ned Mount Ventoux en av de faste etappe-gjengangerne. Derfor er det også et mål for mange amatørsyklister å ta turen opp og ned, og vi kjørte forbi mange håpefulle syklister med tunga som et slips ut av munnet og et fast, men sløret blikk rettet mot toppen.

Og når de endelig kommer seg på toppen er det mulig å fylle opp energilagrene fra en velassortert "bonbons"-bod :-). Ellers er det restaurant på toppen og de vanlige turistfellene. Denne turen anbefales virkelig hvis du er på biltur i Provence!

Nytt Helligvær-krøss :-)

2011-07-29T01:17:00.000+02:00

Da jeg var ute og prøvde å forevige den fine sommerkvelden i Helligvær i dag dukket det opp en stærflokk på ca 150 individer. Jeg hadde ikke kikkerten med meg (!) så jeg tok noen bilder av flokken når den fløy omkring og prøvde å finne seg en nattekvist.

Da jeg kom inn studerte jeg bildene, og jeg ble ganske forbauset da jeg fant en voksen rosenstær blant alle de vanlige stærene!

Det merkelige var at på alle de andre bildene jeg har fra i kveld av stærflokken finnes ingen rosenstær (se bildet under). Grunnen til dette er at det sannsynligvis er flere flokker på øya som samler seg for natten på strengene til mastene. Tipper at det blir en del trasking for å finne igjen rosenstæren i morra - og flere bilder på litt nærmere hold!

Takk for meg, Facebook!

2011-07-18T13:04:00.000+02:00

Jeg "forlater" nå Facebook. Dette har nok vært i kjømda en stund og jeg har varslet dette i en tidligere melding på Facebook. Jeg har ventet på at det skulle dukke opp et annet sosialt medie som fungerer bedre for meg enn Facebook. Det har nå kommet og det heter Google+ (eller G+ i kortform).

En av de fine tingene med G+ er at jeg kan bestemme hvilke av kontaktene som skal se innleggene mine. Det gjør jeg ved å sortere kontaktene i kretser (familie, venner, kolleger, fuggel, foto osv). Når jeg så har et innlegg som for eksempel diskuterer fininnstilling av kameraet mitt deler jeg det bare med kontaktene i foto-kretsen. Alt dette er veldig enkelt og intuitivt. Jeg kan også dele innlegg offentlig til hele verden, det blir nesten som en blogg. Du finner mine offentlige innlegg på G+ her.

Foreløpig vil jeg verken deaktivere eller slette kontoen min, derfor blir veggen min fremdeles tilgjengelig. Men jeg kommer ikke til å gå inn og sjekke Facebook mer, slik at du kan ikke regne med at jeg leser meldinger på veggen eller innboksen. Jeg vil heller ikke være tilgjengelig for chat.

I framtiden når du meg på denne bloggen, stale (a) prestoy (dot) org, eller (aller helst) ta i bruk Google+ når de snart åpner for alle. Og da legger du vel meg inn i en av dine kretser?

Jeg liker måser!

2011-07-03T12:34:00.001+02:00

Svartbak

En eller annen obskur artist (joda, jeg vet hvem) har gitt måsehatet et ansikt. Det kan kanskje tilskrives en irrasjonell frykt for naturen, men jeg heller mest til at forfatteren har behov for noen som kan målbære beskrivelsen av vår egen art. I ettertid kan det se ut som mange har sett muligheten til å få utløp for innestengte følelser og skjelt ut luftens rotter, søppelmåser og jeg vet ikke hva. Og i enkeltes hoder har hatet ført til total mental mørkelegging. Det er nesten som man lurer på om disse menneskene bevisst kjemper en kamp for at vi skal kunne slenge søppel fritt rundt oss uten å ta konsekvensene som følger med dette.

Vel, nok om disse tul****ene! La oss heller konsentrere oss om de gode og artige opplevelsene med måsene - opplevelsene som lar oss skjønne hvor mye disse fuglene betyr for opplevelsen av kystnaturen, og ikke minst intelligensen de besitter.

I sommer var jeg ute og fisket, og når fiskinga var over gjorde vi som vi ofte gjør: sløyer (renser) fisken ute på havet. Måsene hadde selvfølgelig skjønt at sjansene for et herremåltid var ganske store, og hadde begynt å samle seg rundt båten lenge før sløyinga tok til. Fiskesloa (dvs. innvollene fra fisken) er feit og næringsrik, noe alle måser veit. Slenger man ut disse er det virkelig kamp om smulene. De er så oppsatt på å få tak i godsakene at de til og med kan komme og spise av hånda.

Noen ganger blir de så opptatt av å få revet til seg sin del at de glemmer sikkerhetsmarginene og kommer innenfor rekkevidde slik at man kan få tak i en av dem. Men du får bare tak i én av dem! De andre måsene skjønner kjapt tegninga og trekker seg gjerne flere titalls meter vekk fra båten. Og de husker godt. Enkelte ganger har jeg kommet tilbake til samme fiskeplassen der jeg fanget en måse noen dager tidligere, bare for å oppdage at måsene tydeligvis gjenkjente båten og holdt seg på god avstand, selv om jeg slengte ut rikelige mengder med fiskeslo.

Men noen av de fineste opplevelsene man kan ha med måser er å stå og se på når de ligger og leker seg i sterk vind. Da kan man virkelig få inntrykk av hvor godt de behersker sitt element.

Og hva hadde sommerdagene på kysten vært uten lyden av måsene? I motsetning til alle de som klager over at måsene holder dem våkne i hekketida på våren og sommeren har de motsatt virkning på meg. Disse lydene er som et signal om at nå er det sommer, ferie og all mulig grunn til å slappe av og sette pris på tilværelsen. Jeg sovner gjerne til måsene!

Til sist et eksempel på den iboende nysgjerrigheten og opportunismen hos måsene. Her er det en video av en kar som legger fra seg kameraet sitt, men har oversett måsen som lurer i buskene.

En liten tur til Langåskjølen og Grønkjølen i Klæbu

2011-06-28T23:11:00.000+02:00

Langåskjølen og Grønkjølen er et stor sammenhengende myrområde i Klæbu kommune. Store deler av området er vernet, men utenfor verneområdet finnes det også gressvoller der kyr og sau beiter. Området er godt tilrettelagt for skiturer på vinteren, men sommerstid er det mye færre mennesker der. Uansett er det et utmerket turområde - hvis man kan tåle litt myr ;-)

Når man vaser seg ut på myra i disse tider får man ikke gå i fred. Rødstilkparene kjefter og skjeller og holder oppsyn med hva du har fore der. Ikke før har du forlatt ett revir med småarge rødstilker så kommer du over i et nytt og "eierne" der tar over vakthold og varsling. Men tenker man seg et par måneder framover i tid er myrene stille og det vil være svært lite aktivitet å spore. Og derfor bør denne tiden nytes fullt ut!

En annen skapning jeg traff på beiteengene rundt den store myra var brunflekket perlemorvinge. Enkelte steder var den vel så vanlig som rødstilkene. Den satt for det meste på engsoleiene som var strødd utover markene.

På gressvollene i kanten av myrområdet vokser de store og kraftige veitistlene nærmest som en lav skog, og de er i ferd med for alvor å starte opp blomstringen. Om en uke er disse piggete plantene prydet med store, fiolette tistelblomster. Det tenker jeg å få med meg.

Hagetid

2011-06-28T22:34:00.000+02:00

Nå begynner det å blomstre fint i hagen. Vi har flyttet de villblomstrende balderbråene til blomsterbedet - der de hører hjemme! Hvorfor kjøper man dyre margeritter på hagesentrene når man har de peneste utgavene langs veikantene hjemme? Også forglem-meg-ei har blitt samlet til en pen liten tue og plantet sammen i en sydvendt skråning.

Det blir plommer i år også, og det blir nok såpass at noe av plommesyltetøy-produksjonen skulle kunne eksporteres til trengende i mer grisgrendte strøk av landet.

Panorama!

2011-06-20T00:07:00.000+02:00

Inspirert av de enestående bildene fra Hurtigruten på Nordlandskysten i helga måtte jeg bare legge ut noen panoramabilder jeg tok i pinsa. Klikk på bildene for å se dem i full størrelse:

Børvasstindan - Gildeskål

Landegofjorden

Og så noen panoramabilder fra områder der Hurtigruta ikke var innom:

Givær havn

Heines-odden, Sørvær i Helligvær

Helligvær havn - rosinen i pølsa :-)

Sommer og midnattsol i Helligvær

2011-06-16T23:37:00.002+02:00

Det er noen år siden jeg har vært i Helligvær mens midnattsola er på sitt beste, men denne pinsen ble det endelig mulighet for å ta midnattsolbilder igjen. Og ikke nok med at midnattsola viste seg fra sin beste side, vi hadde også noen virkelig fine sommerdager i de fem dagene oppholdet varte. Her følger noen bilder...

Midnattsol med rød jonsokblom

Midnattsol over Brønnøya med Lofoten i bakgrunnen

Havneområdet i lav kveldssol

Tennholmen fyr i solglitter

Det var en begivenhetsrik tur så det vil nok komme flere bilder etterhvert...

Et nattfly blir til

2011-06-06T00:59:00.007+02:00

Oskar og jeg har planer om å lage en skikkelig langbue. I helga var vi ute for å finne emner til piler. Vi slo oss ned i kanten av en oreskog ikke langt hjemmefra og kuttet noen fine emner som (med litt bearbeiding) kan bli bra piler.

Og mens vi satt i gresset og rensket bark fra pilemnene kom et nattfly med et litt sjuskete utseende krypende opp av gresset. Vi fikk det opp i hånda og la merke til at vingene var krøllete og myke, og skjønte da at dette nattflyet nettopp hadde kommet ut fra puppen og var på vei opp for å finne et godt sted å sitte for å få vingene "pumpet opp" og tørket.

Legg merke til den "slappe" bakvingen. Bakvingen på den
andre siden var krøllete da nattflyet kom opp av gresset.

Av en eller annen grunn kom det seg opp på skaftet til en av knivene våre og bestemte seg for at der skulle det sitte! Vi prøvde forsiktig å få det til å gå over på et gresstrå eller et oreblad, men det viste seg å være umulig, Vi bestemte oss for å la det sitte på knivskaftet og gjøre seg klar for den store verden.

Det tok en halv time før vingene var nok tørket og nattflyet senket vingene til "normalposisjonen". Og da kunne vi ut fra vingetegningene endelig slå fast at det var en busklundfly Lacanobia thalassina vi hadde hjulpet i gang.

Busklundfly. Legg merke til "ulveansiktet" midt på vingeflaten!

Vi skjønte plutselig hvorfor nattflyet hadde vært så bestemt på å bli på knivskaftet; skaft fungerte sannsynligvis fint som kamuflasje i en sårbar periode. Vi innså jo at det ikke ville sitte på et oreblad så vi prøvde det heller å få det til å klatre over til en orestamme som er nesten samme farge. Og det gikk på første forsøk :-)

Tilbake til normaltilstanden

2011-05-26T22:02:00.000+02:00

Etter nesten en måned med gjennomgående oppholdsvær og dagtemperaturer på 13-14°C og oppover er alt tilbake til det normale: overskyet, regn, vind og temperaturer fra 10-11°C og nedover.

Mæn - arti' læll (som trønder'n sier). Blant annet er det store sjanser for å oppleve fine regnbuer, slik som denne på Gaulosen for et par dager siden.

Yre kryp

2011-05-22T23:35:00.003+02:00

Våren er jo den tida på året der store deler av naturen starter reproduseringa. Nye generasjoner av planter, fugler, dyr og småkryp skal dukke opp i løpet av de neste månedene. Og det var tydelig da jeg var på den vanlige runden i nærområdet i dag: det parres over en lav sko!

Her er noen flotte bløtvinger (Cantharis quadripunctata) i gang å produsere årets småbløtvinger.

Rapssommerfuglene Pieris napi holdt til like i nærheten av blomsterbukkene. Hannen (øverst) og hunnen gjorde unna en skikkelig pardans før parringen ble et faktum. Hunnen strekker opp bakkroppen og inviterer hannen til å få jobben gjort.

Til siste noen små, men blankpolerte og glinsende bladbiller (Chrysomelidae). På unge heggplanter var mange av bladene gjennomboret av hull, noe som sannsynligvis er spor etter larvene til disse billene. Når jeg undersøkte disse småbuskene nærmere fant jeg mange par av disse billene på nær sagt hver eneste busk.

Vakker rødvinge

2011-05-22T23:34:00.000+02:00

På runden min i dag fant jeg en flott nettrødvinge Dictyopterus aurora. Den drøye centimeterstore, knallrøde lille skapningen kom flygende rett mot meg på skogsstien - og havnet kjapt i insekthåven. Der fikk jeg betraktet denne smykkeaktige skapningen og tok noen bilder.

Etter at den hadde karret seg opp på kanten av håven summet den seg noen sekunder før den spredte vingene og fortsatte videre i den retningen den hadde da den kom. En flott opplevelse :-)

Fantastisk naturfilm! Kan knapt vente...

2011-05-15T21:57:00.000+02:00

For tiden går det en fantastisk ny film fra Disney Nature i Frankrike med tittelen Pollen. Og ut fra det jeg har sett av klipp på filmens Facebook-side er det grunn til å lenke seg fast utenfor nærmeste kino og kreve at filmen settes opp i Norge så snart som overhodet mulig! Maken til bilder har jeg sjelden (om aldri) sett!

Mannen bak filmen. Louis Schwartzberg, hadde nylig en TED-talk om filmen der noen av filmklippene vises.

Kveldslys

2011-05-14T15:28:00.001+02:00

Nedre Leirfoss

Solnedgang bak Gråkallen

Våte dyr

2011-05-11T23:03:00.000+02:00

Forrige uke var det tydeligvis tid for å oppleve dyr i det våte element. Den første jeg kom over (etter å ha lett litt etter den, da) var beveren ved Nedre Leirfoss. Den røpet seg der den lå og knasket kvist inne ved elvebredden og lagde småbølger i den stille elva. Jeg greide å komme meg så nær at jeg hørte knaskingen godt :-) men da hørte den vist meg også. Den klasket halen hardt i vannet og dukket under, men kom opp igjen 8-10 meter ute i elva. Der lå den og holdt øye med meg helt til jeg gikk.

Neste våte dyr kom svømmende langs bredden på Gaulosen da jeg stod oppe i fugletårnet. Denne gangen var det to otere som var ute etter småfisk. Etterhvert innså de nok at fisket var labert på Byneset-sida av elva, for de la avgårde over elva mot Storøra og nye fiskebanker. Om de hadde mer hell med seg der fikk jeg ikke sett.

Statusrapport fra nærområdet

2011-05-03T00:12:00.000+02:00

Svarthvitfluesnapperen er på plass i hagen - tidligere enn noensinne. På morgenen sitter han og synger i den stadig grønnere bjørka bare åtte meter fra soveromsvinduet. Triveligere vekkeklokke kan jeg ikke tenke meg! Nå er det bare å håpe at han får med seg en make og booker plass i fuglekassen for sesongen.

Hestehovblomstringen er over toppen mens hvitveisblomstringen er ennå tiltakende. Nå dukker også andre blomster opp - som maigull her.

Også vårkålens lysende gule blomster har så smått begynt å dukke opp på litt fuktige steder, som små bekkefar og myrdrag.

Tour de Vår (eller: Med påska kom våren)

2011-04-25T10:56:00.001+02:00

I løpet av palmehelga forsvant mesteparten av snøen i lavlandet, og med "sommerdagene" som resten av påska bød på var det duket for at våren tok kommandoen for alvor. Her følger noen inntrykk fra turer i skog og mark som jeg fikk fanget i kameraet.

Hvitveis ved Jonsvatnet.

Hvitveis i Leira naturreservat.

Hestehoven (leirfivel) har blomstret i flere uker nå. Her er noen av arten fra Grandefjæra på Ørland.

Hestehov i Leira naturreservat.

En litt lurvete Hvit C suger i seg sevje fra et sår på en bjørkelegg.

Dagpåfugløye ved Nedre Leirfoss. Den største og fineste sommerfuglen som dukket opp i påska. Denne satt og slikket sol i en sørvendt leirekant. Dette er en godbit som det er langt imellom her i Trøndelag :-)

Storm the Animated Movie

2011-04-09T21:56:00.006+02:00

En kortilm basert på et dikt som går rett i hodet, hjertet og magen:

Tim Minchin's Storm the Animated Movie

...og fikk du ikke fikk med deg poesien finnes det en "tekstet versjon" her :-)

Vårtur til Fredrikstad

2011-04-09T00:22:00.003+02:00

Måtte innom Øra for å se om etter skjeggmeis og sivhauk, men ingen av disse var å finne. Så derfor mangler fremdeles begge på krysselista mi. Jeg har kommet ut av tellinga når det gjelder bomturer etter sivhauk, men det er nok et tosifret tall nå :-/ Uansett var det fint å oppleve fugletårnet ute på Øra-odden og sitte der og speide utover takrørskogen og spise matpakken i finværet.

Da jeg tok byferga fra Gressvik til Gamlebyen oppdaget jeg en 2K polarmåse på taket av et industribygg. Den har vært i området i vinter, men det er ikke mange som har sett den. Polarmåsen er den til høyre i bildet med hvite vingespisser.

Det ble mye vind utpå dagen og det var mest måser å fotografere ved dammene. Her er en fiskemåse som prøver å sette seg ned på et smalt gelender i kulingen.

I solbakkene som lå i le av vinden hadde det kommet en god del hestehov opp. Og der det er hestehov er det neslesommerfugler på disse tider. I løpet av en halvtime var det nok et tosifret antall innom der jeg satt.

Fra vårskogen

2011-04-04T21:21:00.001+02:00

Bare noen få dager med mildvær og sol tok et par desimeter av snødekket, og løvskogen langs Gaula begynner å lukte vår igjen. Selv om det var sørpete og vått og bevege seg rundt i terrenget måtte jeg bare ut og finne vårtegn.

Vårskog

Tysbasten blomstrer igjen. Pen, men giftig!

...og til slutt den årvisse vårkrokodilla!

Jeg tok feil! Heldigvis :-)

2011-04-01T15:55:00.002+02:00

Oskar er på besøk hos oss i dag og vi benyttet anledningen til å ha en skikkelig snøballkrig og snøballkast-konkurranse. Snøen var nesten en halvmeter dyp og skikkelig kram etter å ha blitt varmet opp av sola og mildværet. Så å lage knallharde og gode snøballer var ikke noe problem!

Ettersom tida gikk og vi hadde fått hivd litt fra oss kom en aldri så liten overraskelse flagrende forbi: årets første sommerfugl - midt i vinteren! Den fant kjapt fram til solveggen og satte seg til for å slikke sol. Og der holdt den seg så lenge vi var i hagen.

Her om dagen kommenterte jeg et vårlig bilde av to neslesommerfugler som Terje O. Nordvik hadde tatt i Tønsberg. Jeg skrev blant annet at med den våren vi har i år er det veldig liten mulighet for å slå fjorårets første sommerfuglobs-dato som var 2. april.

Men der tok jeg - heldigvis - feil :-) Så jeg begynner å få trua nå!

Vinteren har satt seg...

2011-03-28T18:55:00.005+02:00

...og slik ser inntrengeren ut der hun har tatt plass ute på verandaen vår. Det ser dessverre ut til at gjesten ikke kommer til å forlate oss i de kommende dagene heller.

Siden jeg flyttet til Trondheim i 1997 har jeg ikke opplevd en lengre vinter. Vanligvis har det vært barmark i god tid før 1. april, men i år vil det nok gå ytterligere et par uker til før vi kan håpe på å se gresstustene fra i fjor. I mellomtiden får jeg benytte tiden til å ta alle vinterbildene jeg ikke får tatt når våren har kommet.

Til og med båtpussen er utsatt på ubestemt tid og det er stille og rolig på båtopplagsplassene ennå. Selv om det er sein påske i år er det nok mange som bare må håpe på at værforholdene vil bedre seg slik at båtene er på vannet til påskehelga.

Men alt håp om å få oppleve vår før sommeren kommer for fullt er ikke ute! Steinfluene har begynt å klekke og kry langs elvebreddene. Og utpregete trekkfugler som tjeld, vipe og ringdue begynner å gjøre seg gjeldende de fleste steder. Så da er det bare å vente - med snøskuffa i beredskap!

På vikende front?

2011-03-22T22:30:00.001+01:00

Så er det den tida igjen! Våren er i anmarsj og alt er fryd og gammen. Men så setter pollensesongen i gang. Nå er det or og hassel som er i gang og spesielt or finnes det plenty av her i Trøndelag.

Selv om det ennå er tidlig i pollensesongen er det ikke vanskelig å finne orerakler (bildet til venstre her) , spesielt hvis man går i oreskogene langs fjæra. Hassel er det mindre av, men de finnes de også. Til høsten vurderer jeg å plukke hasselnøtter slik at jeg får noe tilbake for all snørra...

Selv om det begynner å bli barmark og ganske vårlig langs fjæra skal man ikke dra mange hundre meter innover i landet før det er ganske så vinterlig. Selv i sørhellingene ligger snøen så tykk at den dekker mesteparten av markene. Men heldigvis er det tegn til vår her også. Det har begynt å dannes seg lodne knopper på rogn, or og selje. Hvis vi er heldise vil det kanskje være mulig å finne små, grønne museører om en måneds tid (hvis mildværet holder seg).

Bildet til venstre er tatt i helga og lyver nok litt om forholdene når jeg skriver dette. Det har vært mildt og regn i to dager, og forholdene på Leinstrand er ganske sikkert mer vårlige nå.

Elg og andre hjortedyr har gnagd i seg bark og kvistetoppene i vinter, og har sikkert litt lyst på grønne og saftige planter snart. Jeg fant de aller første spede gjøksyrene like ved dette treet der elgen har forsynt seg.

Risikosport!

2011-03-16T10:21:00.001+01:00

Her om dagen ville jeg prøve å ta bilder av sola. Jeg vet at fotografering av sola er en risikosport på grunn av at både kameraet og synet kan ta kvelden hvis man retter linsa mot sola på en klar himmel. Du kikker da faktisk rett på en kjerneeksplosjon!

Derfor tok jeg mine forholdsregler. Jeg hadde en bit ueksponert og framkalt diasfilm liggende, og av den svarte delen av filmen lagde jeg et filter som jeg holdt foran linsa. Denne anordningen rekker faktisk som filter, men den gir en litt rødlig farge. Resultatet ser du her.

Det mest interessante på bildet (og grunnen til at jeg ville forsøke å ta bilder av sola) er de små mørke flekkene i det første "kvarteret" av solskiva. Flekkene skyldes ikke feil på linsa, men er faktisk solflekker! Solflekker har stor betydning for oss her på jorda. Fenomener som nordlys skyldes at solflekkene skyter store mengder solpartikler ut i verdensrommet, og partiklene som treffer jordas magnetfelt ledes mot polene og vises som nordlys. Mengden av solflekker varierer i perioder (noe som skyldes "solas golfstrøm"), og lange perioder med lite solflekker kan gi kaldere perioder på jorda.

Noen hevder også (men det er omstridt) at solaktiviteten kan ha en effekt på klimaendringene. Vi er muligens på vei inn i en periode med færre solflekker som kan gi kjøligere klima, og som muligens vil dempe effektene på klimaendringene. Hvis spådommene om kjøligere klima på grunn av solaktivitet slår til og klimaendringene samtidig forsterkes i perioden med lavere solaktivitet, vil klimaet på kort tid bli mye varmere når perioden med lavere solaktivitet er over. Mer om dette og andre solfakta kan du høre om i Ekko Viten fra 8. mars på nrk.no.

Sola er spennende!

Kråketing

2011-03-06T22:51:00.001+01:00

Da jeg var ute i dag og lette etter motiver til ukas bilder i serien Darwin in 26 Weeks (eller "Et halvt år med Darwin") var det kråkene på Nidarø som fanget min oppmerksomhet. Som de sosiale og intelligente opportunistene de er har de strategier og adferd som kan virkelig kan forbløffe en. Hvis det er kråker i nærheten er det alltid artig å prøve å følge med på hva de foretar seg, spesielt hvis det er muligheter for at de kan tilegne seg en matbit i konkurranse med andre kråker eller fugler.

Her er bildene jeg endte opp med å legge ut under ukas Darwin-tema selection (på norsk: utvalg):

Denne kråka forsøkte å nappe til seg en brødbit fra stokkanda. Det gjorde den ved å ta tak i andas overnebb og vri til. Det endte selvfølgelig med at stokkanda slapp brødbiten og kråka overtok godsakene. Stokkandahunnen satt og så på - helt uanfektet!

Det lå en ganske stor brødbit og fløt i elva. Måsene oppdaget den, og det samme gjorde kråkene. Normalt sett vil en kråke betakke seg for å lande i vann, men den nederste kråka her landa i vannet og forsøkte å få med seg den gjennombløte brødbiten! Men brødet var så tungt og oppbløtt at det ikke var mulig å få med seg det, og kråka måtte gi opp forsøket og bakset seg opp av vannet - våt og fremdeles sulten. Brødbiten ble selvfølgelig måsemat. Man kan kanskje si at kråka tok seg vann over hodet her?

Kråker (sammen med måser, duer og andre fugler som holder til i urbane strøk) får ofte tilnavnet "luftens rotter" av mennesker (og media) som ikke tenker lenger enn sin egen nese. Det er en grovt urettferdig beskrivelse av en intelligent og tenkende fugleart - sannsynligvis den mest intelligente artsgruppen etter primatene! I stedet for å rakke ned på kråkene bør du sette deg ned og betrakte disse fuglenes kreativitet og sosiale intelligen - du finner dem ofte rett utenfor stuevinduet ditt!

Og her er noen flere apetittvekkere:

Vinteren er svarthvit

2011-02-27T23:25:00.002+01:00

Høsten bytter ut det sommerlige grønne med livlige farger basert på ulike røde og gule toner.

Når høst går over i vinter og snø medfører det at også høstfargene forsvinner, og vi står igjen med en vinterverden basert stort sett på gråtoner. Da er det er bare fargen på dagslyset som bestemmer fargetonene i landskapet.

En av utfordringene med å fotografere vinterstid er at man må forholde seg til at fargene noen ganger vil være totalt fraværende. Enkelte motiver vil være kun gråtoner - og noen ganger rent svarthvite.

I dag kom en kråke og satte seg i ett av trærne i hagen, og jeg så at silhuetten mot den lyse himmelen inviterte til et to-tonet bilde - bare i svart og hvitt. Det måtte selvsagt litt redigering til på pc-en, men det gjorde bare utfordringen med motivet mer tiltalende.

En trist gravemaskinfører og hans veltede venn

2011-02-25T09:34:00.002+01:00

Det så heldigvis ut som om ingen ble skadet i det lille hverdagsuhellet på nye St. Olav i morges. Men gravememaskinføreren ble nok en smule tungsinnet etter episoden. Han satt seg i alle fall ned skråninga like ved med et høyt og tydelig sukk.

Levelige vinterdager

2011-02-23T20:01:00.001+01:00

En av de fineste opplevelsene jeg vet når det nå endelig begynner å bli lysere og mildere dager, er å sette meg ved en godt besøkt foringsplass ute i skogen og betrakte fuglene som kommer innom.

Les mer

Det er ute det foregår

2011-02-22T22:46:00.007+01:00

Nå som diverse VM-er står i kø inni flatskjermen vil jeg bare minne om at i løpet av ski-VM i Oslo har dagen blitt 62 minutter lenger.

Og som ikke det er nok har også de første trekkfuglene ankommet Trøndelag før VM er over. Da sitter blant annet om tjeld, gravand, vipe og storspove i fjæra og lager trivelige vårlyder.

Så, av grunnene nevnt ovenfor vil jeg nok prioritere turer i fjære, skog og mark i de kommende ukene.

Blå vinter

2011-02-18T15:41:00.006+01:00

Klarvær, kaldt, nysnø og fint vinterlys. Det har ikke vært mange helger i dette året der alt dette har slått til på samme dag. Men forrige helg var vi så heldige at alt klaffet. Da var det bare å raske med seg kameraet og komme seg avgårde ut i skogen. Der jeg oppholdt meg var det ikke så mye dyr og fugler akkurat, men fine motiver var ikke mangelvare likevel.

Men det hadde vært fint med litt vår snart....

Darwin in 26 weeks - et fotoprosjekt

2011-02-18T12:38:00.002+01:00

Etter at jeg endelig fikk anskaffet et dugandes kamera igjen har jeg fått tatt en del bilder, du finner flere av dem på photo.prestoy.org - Flickr-sida mi. For det meste har det blitt å ta en tur ut og se hvilke fotomotiver man kommer over, men noen ganger er det litt vanskeligere å finne ut hvor man skal dra og hva jeg ønsker å ta bilde av. I sånne situasjoner er det fint å ha et fotoprosjekt eller to i bakhånd – noe som gjør at man alltid har noe å ty til hvis idetørken skulle bli for påtrengende.

Så, for å innvie det nye kameraet mitt har jeg funnet ut at jeg skal begynne med et prosjekt som heter Darwin in 26 weeks. Prosjektet går ut på å ta de 26 mest brukte ordene fra ”Om artenes opprinnelse” (On the Origin of Species) – verdens viktigste bok? – og bruke hvert av dem som et ukentlig tema i et halvt år framover. Boka er nå så gammel at opphavsrettighetene har gått ut, og hvem som helst kan legge den ut som et PDF-dokument. Og fra PDF-dokumentet kan man lagre teksten til en vanlig tekstfil på PCen. Denne filen laster man så inn i Wordle (http://www.wordle.net/) og lage en ord-collage av den der hyppigheten til hvert ord avgjør størrelsen til ordet i collagen. Mitt forsøk ble slik:

Der har du altså de ukentlige temaene. Deretter gjensto det bare å sortere disse i en tilfeldig rekkefølge og ta det første først og de neste deretter J Rekkefølgen er hemmelig og vil avsløres uke for uke. Til nå har temaene several (flere) og animals (dyr) vært presentert. Til hvert bilde er det et sitat hentet fra boka som (forsøksvis) prøver å skildre et eller flere elementer i bildet. Sitatet er både på norsk og engelsk. Her er det siste bildet for temaet animals.

Fra og med neste tema kommer jeg også til å legge ut bildene for hver uke her på bloggen også. Kommentarer er velkomne - både her og på Flickr!

Nytt kamera :-)

2011-01-17T16:23:00.004+01:00

Nytt kamera :-), originally uploaded by prestoy.

Etter flere uker med spekuleringer, rådspørringer, lesing av tester og prøving i butikk fikk jeg endelig min nye Nikon D7000 i hus før helga. Jeg investerte i et Nikkor 18-200mm objektiv til allround-bruk. Som et resultat av nyanskaffelsen vil det forhåpentligvis dukke opp flere bilder på denne bloggen også.

Om jeg er fornøyd!? Åja - veldig :-)

Snøhulefolket

2011-01-01T16:21:00.006+01:00

Oskar og Vilde var nyttårsgjester hos oss. Siden det ble sein nyttårskveld på begge ble det sein nyttårsfrokost også. Med pannekaker, som skikken krever. Etterhvert som energien kom tilbake i kroppen fant vi ut at det var på tide å ta en tur ut og lage snøhuler i de stadig voksende snøhaugene ved oppkjørselen.

Oskar og jeg begynte med den første hula og den ble gradvis større. Etterhvert som vi kom oss innover oppdaget vi at snøen var oppdelt i flere lag. Det nederste var veldig løst og sukkeraktig, og det ga oss litt problemer. Det gjorde nemlig at huletaket sank litt ned, men det ramlet heldigvis ikke helt ned. Etter en stund kom Vilde ut og vi lagde snøhule til henne også. Og da vi var ferdige var det på tide med litt ingefærkjeks i hulene våre :-)

Published with Blogger-droid v1.6.5

Et av flere hageprosjekter i høst

2010-08-26T21:14:00.003+02:00

Ble ferdig med forskalling til trappa i dag. Ser bra ut så langt, men jeg har laget den litt for brei så jeg må grave ut et større hull. Satser på å få levert mørtel over helga og da burde trappa være "gangbar" til neste helg :-)

Rundstykker fra Helligvær

2010-08-21T14:40:00.003+02:00

Disse blir alltid gode!

100 g smør
1 liter melk
50 g gjær
hvetemel
1 ss sukker
1 ts salt

Smelt smøret. Hell melken i smøret og varm den opp til den er lunken. Rør ut gjæren i melken. Hell dette i en stor rørebolle og rør inn mel, sukker og salt til en passe deig. Konsistensen skal være som en tykk grøt, men løsere enn brøddeig. Sett deigen til heving.

Når deigen har hevet ferdig tar du den ut på benken, knar den litt og ruller ut rundstykker av den (runde, avlange, knytter - formen bestemmer du selv :-). Sett rundstykkene til heving til de har vokst seg passe lubne og fine.

Stekes i ovn på 200°C i 10-15 min. Bruker du varmluft senker du temperaturen til 180°C.

Geocaching i Helligvær

2010-08-16T15:15:00.001+02:00

Geocaching (uttales geokæsjing) er enkelt sagt "skattejakt" med GPS. Alle typer GPSer kan brukes - fra dyre proffesjonelle dingser til den du (kanskje) har på mobilen din. Prinsippet er at noen gjemmer en cache utendørs et sted. En cache er vanligvis en boks med en logg, en blyant og noen småting du kan bytte til deg - men det finnes også andre cache-typer. Så publiserer den som har gjemt cachen de geografiske koordinatene på nettstedet http://www.geocaching.com/.

Du som ønsker å gå på jakt etter cacher kan sjekke om det er noen i nærheten der du bor eller befinner deg. Geocaching er godt egnet for barn og begynner å bli en utbredt turaktivitet verden over - også i Norge. I skrivende stund finnes det tre geocacher i Helligvær. Hvor de er kan du finne ut på dette kartet.

Da er det bare å sette i gang med geocachingen, og jeg håper at det er flere som vil gjemme "skatter" på øyene der ute. Du kan lese mer detaljert om hvordan man gjemmer geocacher på http://gcinfo.no/.

Frædagskvæll i Helsinki

2010-08-06T21:49:00.002+02:00

Klokka er 23, vi sitter ute og tar et glass vin i kortarma :-)

Men - vi kan kanskje bli litt for godt vant i denne fine sommerbyen? Bra at vi skal hjem på søndagen, da....

Traskedag

2010-08-06T17:16:00.000+02:00

Etter fire dager med leiebil leverte vi den inn igjen i dag. Det var derfor på tide å ta beina fatt igjen hvis man skal komme seg rundt i Helsinki sentrum. Etter at vi hadde sørget for at bilen var vel "hjemme" igjen bega vi oss til Katajanokki - en liten øy som er et slags vedheng til østsida av sentrum. Severdighetene her var Uspenski-katedralen og en jugend-bydel som skulle være spesielt godt bevart. Og det var den, etter det vi kunne bedømme ;-)

Ålesund skryter jo (med god grunn) av sine jugend-bygninger, men både Kirsten og jeg mener at Helsinki overgår Ålesund-bygningene både i størrelse og lekre arkitektoniske detaljer. Det kommer nok noen flere bilder på Flickr fra denne bydelen når vi er vel hjemme igjen og får tid til å sette oss ned og velge ut bilder.

Etter jugend-dosen var det tid for en porsjon stekt sik på fisketorget med moreller til dessert fra nærmeste fruktbod, før vi gikk en runde med litt shopping og litt mer turisttrasking. Det er fremdeles varmt og sommerlig her, så i kveld skal vi spise (mer sik?) på en koselig uterestaurant vi fant under ruslinga vår i dag.

I går og i dag i sørlige Finland

2010-08-06T00:34:00.001+02:00

Kirsten ble nesten løvemat på Naturhistorisk museum!
Men hun kom seg unna i siste liten, heldigvis :-)

I dag har vi (endelig?) opplevd vår første regnbyge her i Helsinki. Den var ikke særlig kraftig og varte i tre-fire timer :-)

I påvente av bedre vær gikk vi innomhus, nærmere bestemt på Naturhistorisk museum. Museet ligger heldigvis rett ved hotellet vårt så vi slapp å bli våte. Her var det alskens herligheter å boltre seg i; massevis av tablåer og utstillinger om livets og naturens utvikling. Det var selvfølgelig en helt egen utstilling viet til Finlands dyreliv, og her var det mye bra å se. Utstillingen med finske fugler var både fin (så fin som utstoppede fugler kan bli) og lærerik. Vitenskapsmuseet i Trondheim virkelig noe å lære av Helsinki - tre timer gikk som en vind!

To gråhegrer har en liten disputt i Viiki naturvernområde

Og for å praktisere vår utvidede naturvitenskapelige kunnskap satte vi kursen mot Viikki-Vanhankaupunginlahti (jeg kaller det bare Viiki...) - et stort og flott naturområde i Helsinki. Når man kommer til slike områder skjønner man at Norge er et u-land med hensyn til tilrettelegging av opplevelser i vernede områder. Her har de gjort det på en slik måte at naturen blir lite berørt samtidig som det legges til rette for at besøkende får svært mye ut av turen hit. Med fem observasjonstårn, to skjul og plankestier gjennom våtmarkene er det en nytelse å ferdes her. Alle som besøker Helsinki og er glad i fin natur må legge minst ett besøk til dette området! Her kunne vi se mange arter, blant annet andefugler, vadere, måser og terner. Flere av disse - sivhauk, knekkand, snadderand, sotsnipe og rovterne - er ikke så vanlige å se hjemme. For Kirsten ble det mange nye arter å studere, og for meg ble det en ny art på verdenslista, nemlig skjeggmeis :-) Er det rart man er fornøyd?

I går var vi på tur til Porvoo (Borgå "på svensk") en drøy halvtimes kjøring øst for Helsinki. Den blir anbefalt i alle turistguidene fordi den har en gammel bydel som inneholder kronglete trange gater med små pittoreske trehus, en kirke som ble påbegynt på 1200-tallet, en rekke med gamle handelssjøboder (Bryggen i Bergen i miniatyr) og mange andre severdigheter fra "forna tider". Og det at den ligger svært så idyllisk til ved en elv i bunnen av en vik spiller jo heller ikke negativt inn! Da vi steg ut av bilen etter vi hadde parkert i Porvoo var det 29 grader, og det tror jeg er det varmeste vi har opplevd her i Finland (til nå...). Nå holdt ikke temperaturen seg like høy hele tiden, men det var hett nok hele tiden mens vi var der. Litt utpå dagen begynte det å blåse kraftig - det var skikkelig kuling i kastene. Det hadde ikke så mye å si for oss, men vi hørte i dag at mange tusen abonnenter i østlige Finland hadde mistet strømmen på grunn av trær som hadde ramlet ned.

Utsnitt fra Porvoo. Middelalderkirka øverst og idylliske "naust" i samme
stil som bryggene litt lenger nedover elva

Bakgårdsidyll fra gamlebyen i Porvoo

Det er flaut å innrømme...

2010-08-03T09:43:00.003+02:00

...at vi har bomma grassat på været her i Helsinki, og har derfor satt sammen feriegarderoben helt feil. Da vi pakket sjekket vi langtidsvarselet som sa at ferien ville bli en litt blandet opplevelse værmessig. Så det endte med at vi pakket en del lange bukser, fleece og regnklær. Men vi burde heller pakket for sydenferie! Til nå har det nemlig vært skikkelig sommervær med tropenetter, og mer er i vente. Nå er varselet slik at regnværet nesten er helt avlyst. Jeg har allerede vært og utvidet sommergarderoben min på diverse shoppingsentre her, og snart er det Kirsten som må ut og handle.

Bildet her er fra et utested kl. 23 i går kveld. Da var det godt over 20°C!

Luftlek

2010-08-01T22:37:00.004+02:00

I den milde havbrisen som ble presset opp over festningsmurene på Suomenlinna holdt en del paraglidere på med å få tiden å gå. De startet oppe på muren og fløy fram og tilbake langs vollene. De dro aldri langt avsted og holdt seg der de fire timene vi var på øya.

Artig å se på :-)

Kanonene på Suomenlinna

2010-08-01T22:29:00.006+02:00

Som Kirsten nevnte i et tidligere innlegg i dag har vi vært på Suomenlinna. I finværet tok øya med festningen og steinmurene seg pent ut. Men en steinmur er en steinmur, så jeg tok heller bilder av noen mer interessante detaljer der. Denne kanonen her skulle stoppe en enventuell invasjon av Finland tidlig på 1800-tallet. Men kanonene til tross - russerne erobret kontrollen over Finland fra et bankerott Sverige. Det endte med at russerne bestemte at heretter skulle ikke Turkuu (Åbo) være hovedstad lenger, men heller Helsinki som lå mye nærmere den russiske grensen.

Kafé Kappeli i sentrum

2010-08-01T17:14:00.002+02:00

Godt å slappe av etter langtur til Suomenlinna, øyene med festningsmurene utenfor Helsinki, populært utfartssted for turister og innvånere.

Etter flommen

2010-06-29T16:04:00.006+02:00

Lørdag 19. juni var det flom i Gaula. Store mengder regn i hele Sør-Trøndelag gjorde at vannstanden var svært mye høyere enn normalt. Jeg stod på Gaulosen og så digre trær komme nedover elva sammen med mange hvite "traktoregg", diverse smårask og ei vedbu!

På ringmerkingsstasjonen vår på Stavsengan sto vannet godt over en meter over bakken. De fleste av nettene som var satt opp gikk det greit med, men et av vadernettene sto midt i vannstrømmen og tok imot det som kom.

Heldigvis for oss hadde nettet unngått det største drivgodset og sto sånn nogenlunde støtt da vi kom dit onsdagen etter. Det tok Magne Myklebust og meg en times overhaling av nettet for å få det i "fangststand" igjen.

Oppsummering av våren så langt...

2010-04-30T10:48:00.000+02:00

Her kommer en bildeserie som viser litt av mine våropplevelser så langt. Klikk på bildet for sette i gang visningen!

Det er verdt å merke seg at mine påloggede Flickr-venner får se flere bilder i denne serien enn de som ikke er på Flickr. Skaff deg en Flickr-konto og bli venn med meg :-)

Sommerfuglsesongen er i gang!

2010-04-25T23:29:00.009+02:00

Sommerfuglsesongen er i gang!, originally uploaded by prestoy.

I helga var det endelig vær for sommerfugler igjen, både natt og dag. Vinsnorer natt til i dag frembrakte (fra høyre mot venstre) et svartkantkvistfly og et bølgefly. I ettermiddag var jeg ute med håven for å se om det var mulig å finne andre dagsommerfugler enn de vanlige neslesommerfuglene som er overalt nå. Og jeg var heldig og fant en hvit c - ja, den heter det :-) Sommerfuglen er den lengst til venstre. Og forklaringen på navnet kommer om noen dager - når disse har tørket og kan settes inn i samlingen..

Pilfink og gråspurv i Sjetnemarka

2010-04-14T14:20:00.004+02:00

Pilfinken er på innmarsj i nabolaget! Siden denne nykommeren har en tendens til å overta de tradisjonelle gråspurvterritorene har jeg satt i gang et lokalt kartleggingsprosjekt for å se hvordan det går med gråspurvene framover.

Faktisk har en pilfink ambisjoner om å ta over fuglekassen i hagen vår! Normalt er det kjøttmeiser og svarthvitfluesnappere som har holdt hus i den, men i år blir det kanskje pilfinken som tar over. Her er pilfinkhannen som de siste dagene har sittet og invitert til samboerskap i kassen:

Så vidt jeg har kunnet observere har han ikke hatt nevneverdig hell til nå. Bare tjue meter fra kassetreet med den håpefulle beileren holder en annen pilfink til. Han har hatt selskap med en annen pilfink de siste dagene, så det ser ut som om denne har funnet seg et koneemne.

Jeg er ikke sikker på hvor dette paret har tenkt å hekke, men kanskje vår beiler har tenkt å "by over" den andre hannen med fuglekassen vår? Jeg har sett at vår mann har prøvd å fly bort til det andre paret og prøvd seg med dårlig skjulte invitasjoner á la bli med opp til meg a', men det har bare ført til at han har blitt kjeppjaget rundt nabolaget av det andre paret.

Vi får gi ham litt tid, og se hvordan dette går...

Våren kommer vinglende...

2010-04-05T19:30:00.004+02:00

...eller: den gjorde det i løpet av påska :-)

Grunnen til min optimisme er at den første sommerfuglen er observert i hagen i år! Tildragelsen skjedde da jeg stod på verandaen og snuste inn vårbrisen (som riktignok inneholdt en god dose pollen...). I høyre øyekrok ble jeg vár en mistenkelig kjent bevegelse, og riktig nok - der kom det en flott neslesommerfugl vinglende over snøfonnene.

Men den karen var egentlig ikke den første sommerfuglen i år. Den nøt jeg langfredag ute på et mildt og vårlig Garten i Ørland kommune, der den medførte adskillige sukk av velvære - selv om ryggen hadde slått seg vrang på turen utover til vårparadiset.

Og det var ikke nok med den våropplevelsen på Ørland. Før besøket på Garten hadde jeg vært innom Austråttlunden. Der sang spettmeisen så det gjallet mellom ospeleggene.

Og ekornet hadde funnet seg en plass i solen der den satte i verk en solid vårpuss.

Og med syngende bokfinker og ringduer i stort sett alle skogholt kan man bli knesvak og våt i øykroken også uten pollen :-)

Ønsker du en invitasjon til Spotify?

2010-01-18T16:17:00.002+01:00

Har betalt Spotify-abonnement i noen måneder nå og har derfor samlet opp åtte invitasjoner som jeg ønsker å dele ut :-)
Send meg en epost - førstemann til mølla... og så videre!

Kalde dager

2010-01-11T15:51:00.002+01:00

Vi kan i alle fall ikke klage på at denne vinteren ikke har vært "vintrete" nok. Snøen knirker som potetmel når den vi tråkker på den, og busene bunnfryser på hver innpust. Kalde dager fører mange ting med seg, og av de hyggeligste tingene er vel at fugleforingene har blitt godt besøkt igjen. Meiser, finker og en og annen svarttrost dukker opp på dagtid og hiver i seg av godsakene.

Pilfinkene (bildet over) er ganske nye i Trondheim. For bare et par år siden fantes de ikke der vi bor, og nå er det flokker på foringsbrettet hver dag. Men gråspurven, pilfinkens nære slektning, er ikke å se lenger. Den har nesten blitt borte hos oss nå. Det er mulig å forklare hvorfor (se her og her) og det samme skjer over hele landet og utenlands også.

Sommerfuglkjepper i hjulene

2009-10-07T09:47:00.003+02:00

I Tvedestrand ble en av de sjeldneste sommerfuglene i Norden funnet i sommer. Det førte til at all byggeaktivitet i området ble stoppet...og en del snurte utbyggere :-)

Feriemodus!

2009-08-15T22:22:00.013+02:00

Drikker te i kraftig motvind...

Sverigeferien er i gang! I helgen har vi oppholdt oss i Stockholm - en riktig så forblåst by denne gangen. På uterestaurantene måtte vi holde på kaffe-/tekoppene så de ikke skulle blåse i fanget på dem som satt ved nabobordet. Til hyre ser du meg drikke te i kraftig motvind....men temperaturen var bra :-)

Fredag forlot vi et kaldt og vått Trøndelag tidlig på ettermiddagen med retning mot Sundsvall, der vi hadde booket et hotellrom. Allerede da vi kom til Åre hadde vi lagt regnet bak oss, og videre østover ble det en solskinnstur - bokstavelig talt. Sundsvall sentrum en fredag kveld i august var en stillferdig opplevelse. Nesten ikke en sjel var å se i gatene før klokka ble 23. Også etter det var det slett ikke trangt på pøbbene. Men det var helt greit for oss, for vi ville bare kikke litt på livet og ellers ta en tidlig kveld.

Kirsten oppdaget Stockholmsfjorden.

En svær stein i Hagaparken

Dagpåfugløye

Lørdagen tok vi en god frokost på hotellet vårt, og så la vi i vei igjen. Etter litt over fire timers kjring ankom vi Mornington hotell ved Bromma flyplass i Stockholm. Hotellet er helt greit, og vi betalte faktisk bare ca 900 NOK for 2 netter inkl. frokost - bestilt via COOP medlemssider.
Man må ta buss og t-bane fra hotellet til sentrum, noe som tar borti halvtimen. Men vi har jo bil og er ikke så avhengig av offentlig transport denne gangen. Siden vi ble ferdig med kjøringa så tidlig på ettermiddagen ville vi gjerne røre litt på oss. Vi valgte vi å droppe Stockholm city og heller tusle litt (eller promenera som svenskene sier) i Hagaparken. Der vi kunne nyte synet av historiske kongelige slott og paléer, gamle trær og svære steiner. Middagen tok vi på hotellet.
Da vi var i Hagaparken i går oppdaget vi Fjärilshuset - sommerfuglhuset på norsk. Så i dag måtte vi selvfølgelig ta turen tilbake dit; det måtte jeg bare ha med meg! Ikke nok med at vi fikk se fine, tropiske sommerfugler innendørs, men også utendørs flakset det rundt fargerike saker i blomsterengene. Og jammen fant jeg en art jeg ikke hadde sett tidligere - en fin dagpåfugløye.

Noen tropiske sommerfugler fra Fjärilshuset:

Seinere på dagen dro vi inn til sentrum for å se om det var noe liv - og det var det. Stockholm kulturfestival var inne i avslutningsdagen, og siste store evenement var "verdens lengste bokbord": 500 meter med bord der nye og brukte bøker ble lagt ut for salg. Siden mesteparten (alt?) var på svensk brukte vi ikke så mye tid på å gå gjennom utvalget... Overraskende nok var alle de store kjøpesentrene åpne, men vi var ikke i shoppingmodus og de fikk derfor være i fred for oss. Vi var også innom Gamla Stan og kjøpte oss litt kunst til stua hjemme og artig fuglenips :-)

Kaker og te i Gamla Stan - mmm! :-)

På bakgrunn av opplevelser fra tidligere kjøreturer i det ukjente utland har vi blitt lei av å prøve å finne fram i store byer med bare kartbok til hjelp. Til denne turen har vi derfor kjøpt oss GPS til bilen. Den funker helt utmerket, men når vi kommer til større veiarbeidsområder og må ta lengre omkjøringer får kvinnestemmen fra GPS-en et snev av panikk i stemmen, og ber oss på en høflig - men myndig - måte om å se til at vi holder oss på veien! Etterhvert tar hun seg sammen og finner en ny vei til oss, og da går det som regel bra.

Men nå er det kveld og vi må forberede oss til overfarten til Gotland i morra - og selvfølgelig få med oss 100-meteren i friidretts-VM!

Nattfly, vin og sukker

2009-07-23T16:08:00.027+02:00

I natt oppdaget jeg hvilken tiltrekningskraft litt vin og sukker har på nattflyene. Jeg har lest om hvordan andre har lokket til seg nattfly med denne blandingen, og jeg har lenge tenkt på å prøve ut lokkemetoden i hagen vår. I går kveld bestemte jeg meg for å prøve. Jeg blandet 1dl rødvin med 4ss sukker, rørte godt rundt og la noen bommulstråder i bløt i blandingen. Da det begynte å mørkne hang jeg trådene opp i plommetreet i hagen og håpet på det beste....

Og jammen virket det! Etter en halvtime satt det et vanlig båndfly ved en av trådene og tok for seg av herligheten:

Vanlig båndfly er et stort og fint nattfly, de kan faktisk ha et vingespenn på opp til 6 cm. Og utover kvelden og natta kom det til enda flere båndfly - opp til fire stykker satt samtidig i plommetreet og sugde i seg. Jeg har lest at de store båndflyene er vanlige, men at det skulle vise seg å være så lette å lokke til seg slike antall var jammen overraskende.

Men det kom også andre skapninger til. Flere krattfly og andre mindre arter av nattfly-familien tok seg til rette på godsakene. Også en liten rødbrun bladvikler satt på en grein og sugde rett fra en dråpe jeg hadde sølt da jeg hang opp trådene.

Selv om det var litt vind og noen regndråper denne kvelden, og dermed ikke helt optimalt vær for vin-og-sukker-lokking, ble det en begivenhetsrik kveld og natt.

Da jeg skulle ta inn trådene i halvto-tida var det flere båndfly som ikke ville slippe taket. De hang på tråden og tok til seg de siste promillene, akkurat som gjestene bestiller doble og triple drinker like før baren stenger. En måtte jeg faktisk ta av tråden og sette på trestammen. Jeg mener den sjanglet litt da den begynte å gå bortover greina der jeg satte den fra meg....

Hagedugnad

2009-07-21T16:41:00.006+02:00

Lørdag 18. juli hadde vi invitert til en liten hagedugnad hjemme hos oss. Målet var å få lagt et område med steinheller i hagen og å legge utover jord og grus. Ved å klikke på denne linken kommer du til en liten bildefortelling om tildragelsen.

Sommerferiens prosjekt

2009-07-19T18:13:00.005+02:00

To uker av sommerferien er satt av til revolusjon i hagen. Forsommeren har gått til planlegging og bestilling av ymse nødvendige rekvisitter. Det kommer flere bilder etterhvert, men til da kan dere nyte de praktfulle (?) tegningene vi har laget :-)

(klikk på bildene for å se større tegninger)

Kjedelige norske sommerfuglnavn

2009-07-11T16:13:00.039+02:00

Etter å ha holdt på med fugler en stund har jeg blitt vant til "fargerike" norske fuglenavn. Hvis du tenker på et fuglenavn som rødstrupe er det jo ikke vanskelig å tenke seg det karakteriske ved utseende til denne fuglen. Hvis du ikke har sett en rødstrupe før, finner du et bilde av den til venstre her (© color line). Og det finnes mange andre fugler med navn som med en gang gir ett inntrykk av utseendet: gulnebblom, toppand, blåstrupe, rosenfink, gulspurv...og mange flere.

Etter at Oskar og jeg har begynt å samler på store biller og sommerfugler har jeg forstått at insektene ikke er så heldige med navnene. Foruten at mange vanlige billearter ikke har fått norsk navn ennå, har ikke "insektnavnekomiteen" vært særlig fantasifull når de satt navn på sommerfuglene (Lepidoptra). Ta for eksempel denne flotte nattsvermeren som på norsk heter flekkfly. Man kan jo ane at utseendet er noe flekkete, men hva mer? Ingenting om farger, spesielle kjennetegn eller noe annet som kan si noe viktig om hvilket visuelt inntrykk den gir. Og hva er så det engelske navnet? Cameo! De som er litt interessert i smykker vil kanskje vite at cameo jewelry er kamé-smykker - relieffer skåret ut i skjell (tradisjonelt) eller andre materialer med lagvise farger.
Eksempler på kamé-smykker ser du til høyre her (klikk på bildet for en større versjon). Og det er jo ikke til å nekte for at det engelske navnet setter fantasien mer i sving.

Og hva med denne karen under her, som heter storflekket metallfly hos oss? På engelsk heter den Gold Spangle - gullpaljett på norsk.

Og hva med vanlig engfly som på engelsk heter Dark Arches - mørke buer på norsk?

Og det er mange flere eksempler, men det kan du selv finne ut av ved å sammenligne navnene på UK Moths med de norske på lepidoptera.no ;-)

Perfekt pannacotta

2009-04-14T01:08:00.006+02:00

Takk til Rafnklau (artikkel) for inspirasjonen til denne oppskrifta :-)

Ingredienser til pannacottaen:

5 dl fløte
70 g sukker
1 vaniljestang
2,5 plater gelatin

Slik lager du pannacotta:
Legg gelatinen i en bolle med kaldt vann. Ha 2 dl av fløten sammen sukkeret i en passende kjele. Del vaniljestangen på langs og ha den i kjelen. Kok opp mens du rører og ta den så av plata. Klem ut vannet av gelatinen, ha den i kjelen og rør den ut. Sil fløteblandingen opp i en bolle og kjøl den ned til ca. 30 grader.

Pisk resten av fløten stiv og vend den inn i den oppkokte fløteblandingen. Hell opp i små porsjonformer og sett dem til kjøling til puddingen blir stiv; det tar minst 2 timer.

Ingredienser til gele-topping:

2,5 dl råsaft av bær (bringebær, multer o.l.)
50 g sukker
1 ss sitronsaft
2 plater gelatin

Slik lager du gele-topping:
Legg gelatinen i en bolle med kaldt vann. Kok opp bærsaften sammen med sukkeret og sitronsaften. Ta kjelen av platen, klem ut vannet av gelatinen og rør den inn i saften. La den kjøle til ca 30 grader. Hell den over den stivnede pannacottaen slik at det blir et lag på mellom en halv til en cm. Sett den til kjøling til geleen blir stiv.

Våren? I anmarsj!

2009-04-05T19:51:00.006+02:00

Vårens første humle på verandaen i dag - se bildet til høyre her :-) Stor og dunete satt den lenge lunt i solhjørnet på veranden. Jeg antar at det var for å prøve å samle så mye varme som mulig på en ellers kjølig dag. Sammen med andre vårtegn - som for eksempel at store kortnebbgås-ploger kommer sørfra - er det grunn til å anta at det går mot litt mildere klima framover nå. Og det er jo en etterlengta trend!

Fuglesesongen står for døren

2009-04-04T10:18:00.003+02:00

Fuglene begynner å komme sørfra nå. Hurra :-) To fine ringduer slo seg ned i hagen vår i går kveld, og vipene sitter på snøen og venter på at den skal smelte.

Har pussa opp krysselista mi før sesongen. Nå er det bare å pusse kikkerten og teleskopet også, slik at beredskapsveska er klar når det dumper ned en plystresnipe eller en sitronerle et eller annet sted i Trøndelag. Jeg har planer om å legge ut flere fuglebilder her på bloggen fra turene mine, men inntil videre kan du lese mer om hva jeg har sett ulike steder i Norge på krysselista mi.

De 30 mest brukte ordene fra bloggen min

2009-03-16T16:34:00.001+01:00

De 30 mest brukte ordene fra bloggen min
Originally uploaded by prestoy

Wordle (http://www.wordle.net/) lage små "bokstavbilder" fra tekst og linker. Her har jeg foret wordle med bloggen min og fått et lite kunstverk av de 30 mest brukte ordene i bloggen.

Skisse av veranda

2009-02-04T19:34:00.007+01:00

I kveld satte jeg med ned med blyant og papir og tegnet verandaen slik jeg ser den for meg ut fra innspillene jeg har fått. Klikk på bildet for å vise en større versjon.

Det er kanskje noen som synes at det blir litt drøyt med levegger på begge sidene av verandaen, men slik jeg ser det er nok verandaen utsatt for kjølig trekk og vind fra vestlig kant. I motsetning til sørøstsiden av huset er det svært lite som tar av for trekk på nordvestsiden. I tillegg vil nok verandaen brukes på en kjølig tid av dagen, og derfor er det enda mer viktig å lage levegger som kan gjøre det litt lunere.

Det kan kanskje se ut som jeg har tegnet rekkverket i forkant helt kompakt, men det er meningen at det skal være mellomrom mellom de stående panelbordene. Så da er det bare å komme med innspill og kritikk- kjør debatt!

Veranda-prosjektet i Helligvær

2009-02-04T13:48:00.009+01:00

Har funnet Bodø kommunes tegninger digitale kartverk over eiendommer, og her er også tilgang til tomtene rundt huset vårt. Disse er fine å ha når byggesaken skal lages.

Ut fra de ditigale kartene og luftfoto over Helligvær har jeg satt sammen et bilde som viser eiendomsgrensene. De er ikke helt nøyaktige, spesiel ikke mht inntegnede hus, men jeg tror bildet gir et godt bilde av hvordan grenseforholdene er rundt huset. Du kan klikke på bildet for å få opp det originale bildet i mer lesbar størrelse.

Ingefærkjeks og fylte kjeks - ferdigbakt!

2008-12-29T01:56:00.009+01:00

Ingefærkjeks og fylte kjeks
Originally uploaded by prestoy

Fylte kjeks - nam :-)
Originally uploaded by prestoy

Sånn ser de altså ut når deigen har blitt til ferdige julekaker. Selv om bildene er lagt ut i dag ble kakene ferdig før jul. Men på bildet nedenfor har de fått fyllet sitt.

For de fylte kjeksene sin del mangler jo fyllet på det første bildet, men på bildet under ser du kjeksene med fyll. Jeg syntes at originalfyllet ble for søtt og hadde for lite smak så jeg forsøkte meg på en liten vri. Her er oppskriften på fyllvrien:

10 tørkede aprikoser
Saften av en appelsin
1/2 dl vann
1 stjerneanis
2 ss sukker
2 pl mørk kokesjokolade
50 g smør

Slik gjør du:
Grovhakk aprikosene og ha dem i en kasserolle sammen med appelsinsaften, vannet, stjerneanisen og sukkeret. Kok opp og la det putre til all væsken nesten har kokt inn og aprikosene har blitt myke. Ta ut stjerneanisen og kast den. Hell aprikosene med væsken i en blender eller kjøkkenmaskin og mos dem.
Ha aprikosmosen i en bolle sammen med grovhakket sjokolade og smøret og smelt det over vannbad. Ha en passe mengde av fyllet mellom to kjeks og la det ligge en stund slik at fyllet stivner.
Det blir en god og rund sjokoladesmak av dette fyllet, og det er langt fra så søtt som originalfyllet. En vellykket vri synes nå jeg :-)

To julekaker - fylte kjeks og ingefærkjeks

2008-12-21T19:49:00.005+01:00

To julekaker
Originally uploaded by prestoy

Nå er deigen laget til fylte kjeks (fremst i bildet) og ingefærkjeks. Vi steker dem i kveld, og dermed er vi halvveis i julebakinga. Da er det bare suksessterta og nøttebrødene igjen, og de blir vel ferdige i morra.

Her er oppskriften på fylte kjeks:

Deig:
3 egg
250 g sukker
500 g hvetemel
300 g smør

Fyll til kjeksene:
100 g delfiafett
175 g melis
1/2 plate kokesjokolade
(sitronsaft)

Slik gjør du:
Lag deigen først. Pisk egg og sukker godt, sikt på halvparten av melet med bakepulveret. Kna i smøret og ta deretter i resten av melet. Kjevle deigen ut og skjær den i firkanter eller stikk ut runde kjeks. Stek dem ved ca 200 grader C, men ikke mer enn at de blir lett lysebrune.

Når kjeksene ligger til avkjøling lager du fyllet (se her for mer om fyllet). Smelt delfiafettet og sjokoladen i vannbad. sikt melis og ha i. Hvis du vil ha litt sitronaroma av fyllet har du i noen dråper sitronsaft. Rør godt. Legg to og to kjeks sammen med fyll mellom.

Her er oppskriften på ingefærkjeks:

Deig:
250 g hvetemel
125 g smør
1 egg
250 g sukker
85 g sirup
2 ts bikarbonat (natron)
1 og 1/4 ts malt ingefær
1 krm malt nellik
3/4 krm kanel
1 krm malt muskatnøtt
perlesukker

Slik gjør du:
Rør sammen sukker, sirup, smær og egg. Rør resten av ingrediensene i slik at det blir blandet til en deig. La deigen stå i kjøleskapet i to timer.
Form små kuler av deigen. Rull kulene i perlesukker og legg dem på en stekeplate. Kulene flyter utover så plasser dem 5-6 cm fra hverandre.
Steikes på 200 grader C i ca 8 minutter.

Lykke til :-)

Oppdatering: Se mer om de ferdige kakene og modifikasjon av fyllet til kjeksene i dette innlegget.

Snømann i hagen

2008-11-24T10:05:00.012+01:00

Snømann ferdig!...og snøkatten nederst i
høyre hjørne!

Snøkatt under utarbeiding...

På fredag og lørdag kom det noen titalls centimer snø i Trondheim. Og på søndag kunne Oskar og Louis Andreas ta en tur ut i hagen og lage snømenn. Snøen var ikke så kram at vi kunne rulle sammen store snøballer, så vi måtte til med spader for å få lagt sammen så mye snø at det kunne bli en snømann eller to.

Oskar hadde en ide om at vi kunne lage Gubben og katten - eller Petterson og Findus som de også heter, og det var Louis Andreas enig i. Så da satte vi i gang. Det ble nok mest meg som sto for måkinga sånn at vi fikk stablet snøen opp. Men pyntingen og katten fikk jeg god hjelp til.
Hatten på gubbens hode er det Oskar som ordnet. Gubben måtte ha armer også så Louis prøvde med snøarmer, men de ramlet dessverre av. Heldigvis fant Oskar ut at pinnearmer satt bedre fast.

Leting etter drømmefuglen på Ørland

2008-11-02T11:09:00.015+01:00

Vis større kart

I går var en gjeng trønderske ornitologer på Ørland for å prøve å finne en ørkensanger - av alle ting. Som navnet sier er det jo ikke akkurat en vanlig norsk fugl vi snakker om her. Den holder til på steppe og ørken i Kasakhstan og østover. En og annen av dem har gjennom tidene faktisk dukket opp seint på høsten forskjellige steder i Vest-Europa, og det er konkurranse om å finne den første "norske" ørkensangeren. Som en slags understreking av at drømmen om ørkensangeren ikke er helt uoppnåelig dukket det i fjor høst opp en ørkensteinskvett på Leka i begynnelsen av november, og denne fuglen kommer sannsynligvis fra de samme områdene som drømmefuglen sjøl - ørkensangeren.

Det var ingen ørkensanger på Ørland i går heller, dessverre. Men som alltid er det mengder av andre fugler å se der, så fraværet av stjerna sjøl hadde heldigvis lite å si for turopplevelsen. Fra klokka 9 og utover dagen trålet vi hvert vårt strandområde i et utmerket høstvær - fem grader, strålende sol og en passe frisk bris. Og det ble mange fine fugleopplevelser. På mitt strekke fikk jeg blant annet se flere havørn, hønsehauk, dvergfalk, store trosteflokker, hundrevis av stokkender og en flott stjertand.

Fra kollegaene som saumfor sine strekninger på Ørland kom det inn rapporter om grønlandske tundragjess, polarmåke og båndkorsnebber. Dette er jo godbiter som man ikke ser uten å måtte legge en viss innsats i å finne dem, så da jeg var ferdig med området mitt tok jeg en rundtur for å ta bilder av noen av disse (noen av dem finner du her). Men som vanlig går dagen fort når det er så mange fine og interessante fugler å se på, og da vi satte kursen hjemover i firetida hadde jeg enda ikke rukket å se alle de interessante artene. Allikevel må oppsummeringen av turen bli at det endelig ble en helg med en skikkelig fugletur igjen :-)

Det skjer noe...

2008-10-26T09:19:00.005+01:00

...på vestveggen vår - endelig :-)

Nå har byggingen av ny entre og garderobe vært i gang i en uke, og grunnmuren er nesten ferdig. Tror det skal fylles betong inni mursteinene, men jeg har ikke snakket med de polske arbeiderne om det. De snakker bra engelsk så jeg tror de kan forklare hvordan ting skal bli gjort.

Foreløpig ser tilbygget ut som vi håpet det skulle gjøre - det vil si at det stemmer bra med tegningene :-) Men vi er spente på hvordan det vil se ut når snekkerne begynner å sette opp selve inngangspartiet og taket. Nå er det ikke det at vi tror vi kommer til å få oss noen overraskelser, men det er nå spennende likevel.

Når tilbygget har fått vegger og tak er det på tide for oss å begynne å fikse i det som er entreen i dag. Først må vi nok rive ut gammelt rask, og så får vi se hvordan det blir å bygge det opp igjen.

Coq au Vin (Hane i vin)

2008-10-24T10:49:00.006+02:00

Dette er en rett som antakelig så dagens lys omtrent samtidig som HenrikIV av Frankrike kunngjorde sin forhåpning om at alle franskmenn skulle kunne ha en kylling i sin søndagsgryte. Opprinnelig ble denne retten laget av ung hane, men i dag bruker vi selvsagt kylling.

Ingredienser (til 4 personer)
1 kylling, ca 1,2 kg.
12 hele stjerneløk, 6-8 sjalottløk eller 2-3 vanlig løk.
1 gulrot
100 g sjampinjonger
2 skiver lettsaltet sideflesk
1/2 flaske rødvin
2 dl kyllingbuljong
1 ts tørket timian
Persille
1 hvitløksbåt - minst!
Salt
Pepper
Litt arrowrot til jevning (du kan også bruke maizena eller smør/hvetmel-kule)
Smør/olje til steking

Fremgangsmåte:

Bruk en vid gryte. Ikke bruk jerngryte til denne retten - rødvinen blir da grå og kjedelig i fargen.
Skjær lårene og vingebeina av kyllingen og del den deretter langs brystbeinet. Fjern ryggraden. Nå har du to lår, yo vingebein, to bryst og en rygg. Del lårene ved kneleddet og brystet på tvers. La alle benene sitte i.
Skjær gulrot, sjampinjonger og flesk i passe biter, men ikke for små. Bruker du vanlig løk deler du den i terninger. Knus hvitløksbåten(e).
Brun fleske, gulroten, løken og sjampinjongene hver for seg og legg dem til side. De skal ikke være gjennomstekt.
Ha salt og pepper på alle kyllingbitene og brun dem godt i samme smør/olje som du brunet de forrige ingrediensene i.
Legg bitene i gryten, ha i timian og hell rødvinen og buljongen over. La retten putre rolig under lokk til kjøttet er mørt. Det tar 15-20 minutter.
Ta opp kyllingbitene, legg til side ryggraden. Jevn sausen slik at den har passe konsistens - den skal ikke være tykk. Smak til med salt og pepper.
Legg kyllingbitene tilbake i sause. Ha i flesket, løken, hvitløken og sjampinjongene. La det hele putre rolig til løken og gulroten er myk.
Strø rikelige mengder av hakket persille over og server med ris eller poteter.

Amerikanske frokostpannekaker

2008-10-19T23:07:00.005+02:00

Dette er kjempegode småpannekaker! Kan godt erstatte vaflene på kaffebordet - men bruk gjerne samme tilbehør. Kan også med hell serveres med lønnesirup over og stekt bacon til.

En porsjon røre gir ca. 10 pannekaker.

1,5 dl melk
1,5 dl rømme
2 egg
2,5 dl hvetemel
1 ts bakepulver
1 ss sukker
0,5 ts salt
Smør eller olje til steking.
Lønnesirup til servering.
Bacon til servering.

Framgangsmåte:

Rør sammen melk, rømme og eggeplommer i en liten bolle.
Bland mel, bakepulver og sukker i en annen.
Visp eggehvitene stive med saltet. Bland melblandingen godt inn i melk- og eggeblandingen. Fold inn eggehvitene.
Stek små pannekaker på 8-10 cm i diameter.

Høsttur

2008-10-19T22:45:00.005+02:00

Høst i åkeren
Originally uploaded by prestoy

Stokkandpar
Originally uploaded by prestoy

Sørvestlig lett bris, 7 grader og enkelte korte og lette regnbyger gjorde ikke at vi ble sittende inne i dag. Turen gikk gjennom fine høstlandskap. Kornåkrene er høstet for lenge siden, og enkelte steder har spillkornet begynt å gro igjen, som på bildet her. Sporene etter treskemaskinen lagde fine linjer oppover bakken. Høstbilder trenger vel ikke å inneholde bare røde, gule og oransje trær?

Også andefuglene - her representert med et stokkandpar - har fått høst- og vinterdrakten på plass, og er klar for vinteren. Disse to holdt til ved Øvre Leirfoss sammen med 10-15 andre stokkender og en enslig krikkand-hunn. I lufta var det et jevnt sig av trostefugler, på vei mellom rognebærtrærne. Oppe i marka så vi en stor trosteflokk, for det meste gråtrost. Jeg håpet vi skulle få den i lufta over oss slik at det kunne bli noen fine bilder av den store flokken, men flokken tok dessverre en annen retning.

Underveis støtte vi også på to fine grankorsnebbhanner med kraftig rød farge på buken. Og så konstaterte vi at pilfinkene hadde dukket opp på enda et nytt sted. Denne gangen i en gråspurvflokk ved en gård. Hjemme igjen traff vi på en stor flokk med grønnsisik, og det minte meg på at det er på tide og fylle på fuglematingen i hagen. Det tok ikke mer enn 2 minutter før de første kjøttmeisene hadde oppdaget nye solsikkefrø.

Det ble ikke noen fugletur denne helga...

2008-10-12T10:28:00.002+02:00

Sidensvans
Originally uploaded by prestoy

...og det skyldes nok mest at jeg måtte forberede meg til å holde 4 timers undervisning på mandag og tirsdag. Men vi fikk da besøk av sidensvansene i hagen igjen. Det er noen innom hver dag, og denne morgenen var det en liten flokk på 20-30 fugler som hvilte seg litt i toppen av en bjørk.

Det er ganske mye fugl i området, både troster, finker og meiser. La ut ca 3 kilo solsikkefrø her om dagen, og de var nesten borte dagen etter. Selv om det er langt utpå høsten nå er det egentlig ikke behov for å begynne foringen nå.

Trærne har fine farger nå, men bladverket begynner å bli glissent. Vinden har begynt å røske godt med seg av bladene og vi har hatt noen gode briser her. På kysten ca 10 mil vest for oss har det vært oppi storm, men her blir det sjelden mer enn frisk bris. Litt kjedelig, egentlig...

Fugletegninger fra Oskar

2008-10-10T16:15:00.008+02:00

Oskar tegnet to fine fugler på asfalten hjemme i dag, og Sigrid tok bilde av dem og sendte dem til meg. Dessverre kommer de til å bli borte når det begynner å regne igjen, men jeg har dem jo heldigvis her da :-)

I går morges var det fint og mildt da jeg gikk til bussen. Mens jeg stod på busstoppet og ventet en tre minutters tid kom det et jevnt sig av gråtrost og rødvingetrost fra øst mot vest - ikke i en stor flokk, men spredt jevnt utover. Jeg kunne ikke hjelpe for det, men jeg måtte bare telle dem. Og da bussen kom var jeg kommet til 305 (men da hadde jeg helt sikkert gått glipp av noen også).

Hvis det blir en fin morgen i helga så tror jeg at jeg tar en tur ut og kikker litt på hva som rører seg i busker og kratt...

DFC (Devils Food Cake)

2006-05-03T05:00:00.000+02:00

Den saftigste og smakfulleste(?) sjokoladekaken jeg vet om!

Ingredienser

Røre:
1 pl mørk kokesjokolade
3 dl melk
225 g brunt sukker
1 eggeplomme
250 g hvetemel
1 ts hornsalt
1 tsbakepulver
1/2 ts salt
150 g smør
225 g vanlig sukker
3 egg
1 ts vaniljeessens

Fyll:
2 pl mørk kokesjokolade
2 dl rømme
1\4 ts salt

Fremgangsmåte

Forvarm ovnen til 180 C. Smør to former med 22-24 cm diameter. I stedet for å steke to former samtidig kan du steike en om gangen. La den siste halvparten av røra stå i kjøleskapet med plast over til den skal stekes.

Røre:

Smelt sjokoladen, ha i nesten all melken (la det være igjen ca 4 ss), brunt sukker og eggeplommen.
Kok til blandingen er glatt og tykk. Den trenger ikke å bli så veldig tykk, bare litt fyldig.
Sikt mel, bakepulver, hornsalt og salt i en bolle og sett den til side.
Rør sukker og smør hvitt, bland i ett egg om gangen. Ha i vaniljeessens.
Bland melblandingen og melken som er igjen vekselvis inn i smør/sukker-blandingen, begynn og slutt med mel.
Bland den avkjølte sjokoladeblandingen i røra. Fordel røra i to former.

Stek i 30-40 min. Avkjøl kaken i ca 10 min. før den taes ut av formen, la dem avkjøle helt på rist.

Fyll:

Smelt sjokoladen og bland inn rømme og salt. La den avkjøle seg litt.
Fordel en tredjedel av fyllet mellom kakene, resten pynter du toppen og sidene med.
Hvis du lager dobbel porsjon fyll, har du nok til å dele hver av kakene og ha fyll imellom.

Stoooore muffins

2006-05-02T20:20:00.002+02:00

Ca. 6-8 store og saftige muffins med fyll.

Ingredienser

Det våte:
2,5 dl melk
1 egg
3/4 dl matolje (raps/solsikke/soya)

Det tørre:
4,8 dl mel
2 store ts bakepulver
ca 1,5 dl sukker
en klype salt

Smakstilsetning:
Du kan velge nær sagt hva som helst:

Frukt og bær som blåbær, eple, nøtter, most banan osv. Bruk 2-4 dl i røra.
Sjokoladebiter, ost, nøtter osv. Bruk 1,5-3 dl i røra.
Krydder som kanel, vaniljesukker, mandelessens/-ekstrakt osv. Tilsett etter smak.
Hva med en dæsj vaniljekrem inni hver kake før de settes i ovnen? Legg kremen i etter at formene er fylt opp.
Spesialtips: 1-2 moste bananer og noen dråper mandelessens i det våte, hakkede mandler og brun farin i stedet for sukker i det tørre.
Dersom du bytter ut 1/3 av melet med maismel får du "corn muffins".

Fremgangsmåte

Sett ovnen på 200-225°C med eller uten varmluft (se steketider på slutten av oppskriften).
Det tørre og det våte blandes hver for seg, deretter røres det tørre lett ut i væsken. Røren skal være litt klumpete; da blir muffinsene ikke seige og fæle! Her er foodprosessor forbudt - alt må gjøres for hånd.
Smør muffinsbrettet (sett gjerne papirformer i bunnen). Fyll i så mye røre som du tør - ¾ fylt er ok!
Stek muffinsene i
1. 20-25 min. på 200°C uten varmluft.
2. 15-20 min. på 200°C med varmluft.
La muffinsene avkjøle 20-30 min. i formene - da blir de lettere å få ut.

Christos panne

2006-05-02T20:10:00.003+02:00

En enkel kyllingrett til 4 personer.

Ingredienser

½ kg potet i båter
1 boks hakkede hermetiske tomater
1 stk løk i skiver
3 båter hvitløk i skiver
1 ss tørket oregano
½ ts salt
½ ts pepper
4 stk kyllingfilet

Fremgangsmåte

Kyllingfileten kan byttes med lammefilet eller magert svinekjøtt.
Det hele legges i en smurt ildfast form, kjøttet nederst, og godt med olivenolje helles over. For sterkere smak; ha i en hakket rød chili.
Formen stekes ovn ved 175 grader C i ca. 45 minutter.